28.januar 2007:

Monzana & Harmonica på U1 Blindern

Som en hvilken som helst onsdag i året var jeg ute på en liten snurr. Jeg hadde satt kursen hjem siden jeg hadde en flaske vin til lufting som nå hadde fått stå lenge nok, da min venn og blodsbror Slim ringte meg. Han var på mitt gamle Alma Matre, Universitetet Ii Oslo. ’Alma Matters?’ spurte jeg først. ’Nei, ditt Alma Matre’, sa han. ’…in part and in whole?’ sang jeg videre og før vi visste ordet av det sang vi på den gamle Morrissey sangen fra hver vår side av røret. Dette ble naturligvis fulgt opp av en vennskapelig diskusjon om hvorvidt Morrisseys ’Malajusted’, fra hvor sangen kommer fra, er bedre enn oppfølgeren ’You Are The Quarry’. Far og mor krangler ikke, de diskuterer. Så vi ble enige om å være uenige og lo litt av det. Men bare for å få det klart så mener jeg ’Malajusted’ er en veldig undervurdert Morrisseyskive.

Slim var en tur et sted han dessverre ikke har vært for mye, nemlig Blindern. Jeg var naturligvis litt skeptisk til å møte ham siden han hadde erklært at han hadde en ’hvit uke’ og for å være helt ærlig, og det skal jeg være, ja så mye skylder jeg vel dere, så kan han være litt ugrei å ha med å gjøre når han ikke drikker.

Når jeg kom ned i kjelleren på gamle Eilert Sundts fikk jeg voldsomme hodesmerter. Det var som jeg var en annen og så ting som hadde skjedd gjennom hans øyne. Jeg så svette kropper, dansing i bar overkropp, kyssing og kjønn. Det hele var så vulgært og nært at jeg ble helt forlegen. Ja, det måtte ha skjedd i et tidligere liv tenkte jeg mens jeg rødmet. Heldigvis så jeg Slim med en øl i en arm hevet mot hans gapende munn. Flaks, det siste jeg hadde orket var en grinete Slim på sin helligere enn livet ’hvite uke’. Vi så hverandre inn i øynene, så udødelig kjærlighet og en erkjennelse av at vi begge styrer mot en våt grav, før jeg fikk inn min runde i baren. ’It’s called being a good father’. Men hvorfor er vi her min venn? Hvorfor blir jeg ikke kastet ut av Paragrafen rundt denne tiden? Hvorfor er jeg på det stedet jeg har prøvd å feilet så mange ganger på høyere utdanning? ’Jo’, sa Slim, ’Monzana og Harmonica spiller’. ’Seff’, sa jeg kaldt.

Jeg var veldig overasket over Monzana og syntes de spilte deilig indie. Jeg fikk smak av Bloc Party og Spinto Band før de gjorde noe så utilgivelig at jeg trodde jeg skulle sette en oliven i halsen …de stjal fra ’This Charming Man’. Ja du hørte riktig, det var som i den scenen fra ’Indiana Jones og den hellige gral’ når en av nazistene blir til støv. Hele det fine bildet mitt av bandet forsvant opp i røyk. Nå mener jeg ikke nazisten var fin på noe som helst måte, bare for å ha mitt på det rene, selv om uniformene kan pirre meg litt. Uansett, jeg ble forbannet. Nomber 5 fikk etter litt dratt meg ut av tilstanden min og pratet litt fornuft til meg. ’Kanskje det var et bevist valg’ sa han ’og da er det jo ganske kult og frekt’. ’Ja, sa jeg, det var nok derfor’ sa jeg. Og hvem kan vel være sur på Nomber?

En øl og en medbrakt fernet senere inntok Harmonica scenen. Hadde det vært en trist elefant der og en morsom ape med klær og sigar hadde det sett ut som et sirkus. Det var iallefall et par klovner der. Det var oss.

Hvis Monica fra Harmonica hadde vært en gutt, så hadde hun vært en ’show- och dansmann’ og vært med på den svenske melodifestivalen, men hun er en jente, eller kvinne da, og må ta til takke med By:larm og glitter og farger på scenen. Jeg blir litt glad av å se på Harmonica når de spiller og danser. Mer ubekymret og angstfri musikk er det vanskelig å finne i Oslo. Fine farger, lette sanger og pene jenter …og landets mest joviale trommis. Uten tvil. Det eneste jeg i min litt fornærmede tilstand kunne sette min hanskekledde finger på var at jeg ble litt engstelig der en stund om det ble for mye show. Jeg vil helst slippe å få Kåre Conradi ’Showtime’-følelse når jeg ser et band jeg liker. Med eller uten stor tiss. Eller pupper. Dorian Gay diskriminerer ingen, en Luther i sin egen tid. Luther King? Nei, Erik Luther, lillebror.

Vi tok en jernhest mot byen og Youngstorget der vi er blitt dømt til å kaste bort vår tid som unge voksne. Dømt av hvem? Gamle Erik, lillebror. Erik Luther? Nei, redd han lider samme skjebne. Lang historie om et bilde og evig ungdom. Jeg dro hastig hjem etter å ha blitt presset på blodpunk på Pragrafen. Tror du jeg blir imponert over den musikken der du står i baren og ser emo ut? Jeg liker Briskeby og Kenneth Ishak…

I sengen min lukket jeg øynene og smilte til meg selv. Jeg kunne kjenne en stikking i brystet. Kunne det være min mye etterlengtede tub? Jeg håper det. Obstfelder, jeg ser deg snart.

Dorian Gay