27.november 2006:

MARIBEL - Mono 17. november

Med Slim Jim Dean utenlands og Dorian Gay på kammerset var det på tide for Kate Moshpitt å gjøre et nytt bekjentskap med Maribel under minifestivalen ”En drøy uke” arrangert på Mono.

Uka startet godt med hiawata! og Nomber 5s på mandag, Rockettothesky på onsdag og dype, gode samtaler med Dorian på torsdag. Etter en sinnsykt lang formiddag kom endelig kvelden. Startet med noen øl i min private skrivestue mens jeg prøvde å riste løs det siste som hang igjen av angst. Turen ned til Mono gikk heldigvis fint, men det var nok fordi jeg hadde følge av en kvinnelig superhelt, og at jeg tok drosje. Kan ikke gå på spagetti-bein. Det var endel folk i båkgården og i døra, men som Furore-ansatt slapp vi kø (kanskje pga. billettene jeg hadde kjøpt i lønsjen?). Etter noen litt for raske øl, begynte det sannelig å bli mye folk der inne. Det var godt å se at det var så mange som hadde tatt veien, kanskje ikke den letteste kvelden å trekke folk, med tanke på at Damien Jurado spilte på Garage og 120 Days på Blå.

maribel1
Jeg hadde aldri hørt Maribel før, med unntak av låtene som ligger ute på Myspace: ”Bleed a kiss” og ”Flesh and blood”. Gledet meg!

Oslo-based Maribel takes you on a sonic journey from Slowdives grand shoegaze-universe into Spacemen 3s intense and dark mass of lost souls. In Maribel minimalistic punk-rhythms are enveloped by a moaning wall of reverberated guitars. Barely decipherable words form a lingering elegy. Maribel is a meditative and vibrating exploration of alternative music in 2006.

-Asle Eikrem





maribel2
Jeg kan, som sagt, ikke skryte på meg å ha hørt for mange låter av Maribel før, så det blir litt vanskelig å sette noe høydepunkt. Maribel spilte godt, en dæsj shoegaze med elementer fra andre sjangre. Lyden var høy, noe jeg trengte for å kvikne skikkelig til. Jeg drakk øl med glede og nøt synet og lyden av Maribel. De så bra ut, hadde kanskje landets kuleste trommeslager og det var deilig å slippe masse interne spøker og rør fra scenen. Låtene kom tett, og min kvinnelige superhelt måtte ut og sjekke at trommehinnene fortsatt var der. Maribel spilte først denne kvelden (før Mourning Leaves og Pirate Love). De var kanskje gitt litt for kort tid, for det bor tydeligvis mye i dette bandet. Det var et godt bekjentskap og det skal bli spennende å høre mer.

Kvelden fortsatte med kanskje tretti øl for mye, noe som endte med at Mr. Moshpitt ble bedt om å gå hjem fra Garage. Men det gjorde ingenting, for det er alltid like moro å høre nye band.

Maribel spiller på by:larm i februar.

www.myspace.com/maribelband

Kate Moshpitt