16.november 2006:

LEMONHEADS - Rockefeller 31.10.2006:

Hvor har du vært Dorian?

Jeg vet ikke. Jeg gikk mot et hvitt lys og det var kjærlighet og det var fred og jeg følte meg lykkelig. Men dette husker jeg: Blod på lommetørkle med D.G. innbrodert og tæringen som ikke ville slippe taket, at jeg knakk sammen i gråt da Obstfelders ’Jeg ser’ ble opplest på forelesning en tidlig fredagsmorgen, at livet mitt som ble spilt foran meg som et Dickensk drama …og jeg husker Lemonheads.

Revet ut av denne deilige tilstanden kalt Nangijala hvor jeg sorgløst lekte unna dagene med min kjære lillebror Kavring, eller Skorpan som svenskene der kalte ham, ikledd trang trikot og prins Valiant-klipp, befant jeg meg plutselig på Rockefeller. Etter en liten tur innom Robinet, selvfølgelig.

Vel hva er det vel mer å si? Denne verden er kun et kaldt og trist sted for meg nå, men ok, jeg skal være gem, jeg skal spille ball og si et par ord om Lemonheads på Rockefeller.

Om det var noen mer uinspirert enn meg den kvelden så var det Evan Dando. Var det noen mer velkledd enn ham så var det Dorian. Kledd i en losjakke, som av hiawata!-Johan også kalt en ’engelsk frakk’, led den gamle prinsen av indie seg gjennom konserten. Jeg har påvist nedsatte sjelsevner og føler ingen empati, så jeg hygget meg allikevel. Det gjorde også Norges Dando, Kenneth Ishak, han er tilsynelatende en følsom ung mann med mye medfølelse skulle en tro.

Men hva er det som skjer med folk? Ingen gikk ut og tok seg en dråpe over tørsten. Eneste gentleman ute var Nomber 5 fra Nomber 5’s, aka Einar, som gjorde andre til skamme da han lo It-jobben sin opp i ansiktet, hånlo, og var ute til den fete damen sang eller Paragrafen stengte.

15.11.2006:
Paragrafen skulle uker senere bli stengt igjen av myndighetene da bandet hans og hiawata! skulle spille der. Åh hvilken ironi.

Vel, etter et langt avbrekk med lykkelig kjærlighet, som viser seg å være en like elendig tilstand som den ulykkelige, et håpløst forsøk på å begynne og studere igjen og et samboerskap med Slim Jim, ikke fullt så håpløst, er Dorian tilbake. Ja, nå som det var så hyggelig her tenker du vel, men tenk litt på Far også nå hva?

Jeg tok min hatt og frakk, og kom tilbake.

Dorian Gay
dg
"don't you wish you could be dorian gay, just for one day?"

doriangay@furoreiharare.com