Hovefestivalen 2008
Mandag - dag 1:
Etter å ha feiret spanjolenes seier over Italia hele natta var endelig morgenen kommet. Hamburgere og øl til frokost. Vi var klare! Pga noe som kalles sjenkebånd var vi relativt tidlig ute på festivalens første dag. En dag som skulle vise seg å inneholde rappens største stjerne, takling og skriking med vokkisen i Les Savy Fav og en høyst merkelig oppførsel av Pirate Loves’ David Dajani.
NAME
Den altfor irriterende førstesingelen ’Hand Me Down’ har vi vært lei av i et halvt år nå, men gledelig viste det seg at Jørgen Johnsen hadde mer å by på. Første artist ut til tross, fyren viste seg å fungere utmerket live. Noe vi ikke hadde regna med. Gleder oss til album!
PIRATE LOVE
Å se ut som ekte rockestjerner er en kunst i seg sjæl. Vi har ofte bemerket at Pirate Love mestrer kunsten med glans. Det var dessverre litt glissent til å begynne med, men folk fram etter hvert så det ut som. Pirate Love har uten tvil en horde lojale fans og det veit bandet å sette pris på. David Dajani snøvla, falt, skreik og fornærma alle som ikke var der. Høydepunktene var ’Laughing Gas’ og ’A Kiss Hello’. Og Milton Von Krogh da. Damn.
SHAPE OF BROAD MINDS
Det er alltid litt pes å være på gig med noen du aldri har hørt noe på. Rap, allsang og kompiser gjør saken lettere, men vi hadde likevel et lite problem med å bli revet med. Seriøse journalister som vi er. Grei skuring.
HOWLIN RAIN
Når formen svikter er det greit å ha et jovialt og stødig band foran deg. Howlin Rain satt pris på sitt slunkne publikum og leverte på mange måter en sterk søknad til det som er definisjonen på jovialt, men bra. Vi koste oss, så på en politimann som var fan og strøk hverandre på ryggen.
THE BRIAN JONESTOWN MASSACRE
Festivaler har alltid noen konserter som skuffer. Dessverre faller TBJM som en tung pose gråstein. Kule folk kanskje, men det hjelper ikke at låtene fremføres som parodier på seg sjæl. Og ikke slåss dem med hverandre heller. Dørgene kjedelig. Dessverre. Kulere på plate. Men bare litt.
COOL KIDS
’Hæ? Ække detta et indierockband a?’ var det en kid med tange bukser som sa....
LES SAVY FAV
Bedre band finnes knapt. Tim Harrington holdt en lang, lang, lang introtale om geometri eller noe slikt før han bælje seg halvt i hjæl. Han (mildt sagt) flørta med publikum fra første stund. Størstedelen av låtene kom naturlig nok fra siste og ypperilige album ’Let’s Stay Friends’ fra i fjor høst. ’The Year Before The Year 2000’ og ’What Would Wolves Do?’ var kun to av høydepunktene fra deres opptreden. Et annet var når han red på vokalisten i Sigh & Explode, kappsykla med en fyr i rullestol og la Furores utsendte i bakken mens han skreik. Dagens beste konsert uten tvil.
JAY-Z
Fakta først: Vi kommer ikke til å skjønne hvor stort dette var før om mange år. Verdens beste rapper var i perlehumør når han presenterte seg sjæl som ”Tha Hove” litt over klokka ti mandag kveld. Gåsehuden var på plass allerede for alle av oss. Jay-Z her. Med oss. Når du har en backkatalog som gjør til og med et kresent rockpublikum stumme veit du hva du driver med. Appropos rockpublikum, Jay-Z har skjønt formelen hvordan han skal få med seg tynne, bleike rockere. At han gikk rundt med naglebelte er også et annet bevis. Når ’Big Pimpin’ ruller ut av de gigantiske høytalerene foran oss er vi i gjengen til Shawn Carter. Stort øyeblikk. Vanvittig stort.
BLACK KIDS
Når du har tatt verden med storm med en gratis EP er det merkelig at du har blitt en av sommerens heiteste acts. Okei, Black Kids har flotte låter. De er et bra nok band. Det var kult. For all del, men konserten hadde gjort seg bedre tidligere på dagen. Koselige folk da. Og riktig så pene der dem sto.
ANIMAL COLLECTIVE
Dette er ifølge flere av oss verdens beste band. Vi som var så heldige å være på John Dee i oktober også har virkelig vært bortskjemte nå. Animal Collective skuffer aldri, er glade, kule og vanvittig proffe. De har ikke én dårlig låt og kan velge og vrake hvordan de skal sjarmere oss. Det er så vanvittig bra at man er i drømmeland. Bokstavlig talt. I drømmeland. ’Grass’? Verdens nest beste låt. Word. Eller er det ’Pacebone’?
Seint på kvelden observerte vi David Dajani spyttende og bannende mens hans sparka ølglass på folk. Folk var geme nok til å le. Mister Dajani eksploderte totalt, gjorde noen ytterst krenkende håndbevegelser og måtte geleides ut av tre unge jenter. Folk lo enda mer. Hva skjedde a, David? Kampdop i koppen?
Vi gjorde som vi alltid gjør. Tok drosje hjem. Er du heldig og bor hos verdens hyggeligste mennesker på Sørlandet også, blir livet lettere å leve. Heia!
Tekst og foto:
Erick Ellectrick og Petter Milde
Hovefestivalen - dag 2 >>