Beleive the hype! Test Icicles på Mono 8 oktober 2005
Hardcoreaktig konsert på Mono!?? HAHAHAHAHA!
Av de 60 som var der satt 30 av dem 52 kroners pilsen sin igjen på bordet og ruslet ut ett par låter inne i Test Icicles energiske sett. I det de tre medlemene Rory Atwet, Devote Hynes og Sam Merrann går på scenen må jeg holde meg for å ikke begynne å le. Det lyser London av dem lang vei. Enhver som har vært på Rhytyhm Factory på Whitechappel road i London vet godt hvordan indierockere skal se ut. Skepsisen min vokser ytterligere når Devote Hynes, for anledningen iført en New Kids on The Block t-skjorte, åpner konserten med følgende vits:
"What's the difference between a british girl and a Icelandic girl?"
Han får ikke noe svar...
Med svære overdrevne kroppsbevegelser for å illustrere fortsetter han: "British girls like to ssssuuuuck and fffuuuuck".
Av utseende forventer jeg meg en skitten Franz Ferdinand, virkligheten er en helt annen. De har selv uttalt at de ønsker å høres ut som den sære lillebroren eller den frustrerte lillesøsteren til Blood Brothers, og i mine ører er de svært nærme. De minner til tider litt om Neon Blonde (se egen omtale) som er sideprosjektet til Johnny Withney og Mark Gajadhar fra Blood Brothers. Ta en dæsj leken hardcore og en dæsj eksperimentell new wave så er du svært nærme. Selv om Sam Merrann er må ansees som hovedvokalist veksler de på hvem som synger og hvem som spiller gitarer. På enkelte låter spiller Devote Hynes keyboard. Bass og trommer har de på tape. De er arrogante, slentrende og rølpete på scenen. Strengt tatt er de så kule at halvparten kunne vært nok.
Jeg veit jeg høres negativ ut, men ved første øyekast virker de som en gjeng trendnisser. Kontunerlige referanser mellom låtene om puling (sssssssssuuuuuuuuck.... and... ffffffffuuuuuuuuuuck.....)og pils og at Sam Merrann har festet en kam i håret bak det ene øret. Gjør at jeg bestemmer meg for at dette er det perfekte band for jenter mellom 15 og 20 . Akkurat bråkete nok og akkurat melodiøst nok.
Men all denne skepsisen kan også være en slags forsvarsmekanisme fra min side, de er yngre enn meg og de har faktisk gjort noe fornuftig med livet sitt, for gradvis overvinner de meg. Låtene er rett og slett strålende. Edgy og catchy dansbar hardcore med spennende riff smeller mellom veggene. Han ene vokalisten blir så ivrig at han begynner å blø fra munnen. Et ekstra pluss i marge for min del er også å endelig få høre god hardcore vokal med britisk aksent. (Hvis du ikke synes britisk aksent er fetere enn amerikansk så må du være republikaner)
I den siste ssssssuuuuck and fffffffffffuck vitsen til "new kids on the block"- fanen avbryter Sam Merrann (han med kammen bak øret) ham med spørsmålet: "oooh fuck....what's the difference between us and stand up comedy"...
svaret er gode låter.
Nito Devito
PS! Siden denne konserten, som ble fulgt av svært få, har test icicles sluppet debut skiva "for screening purposes only" på Domino records og har fått svært gode anmeldelser i bla pitchfork og nme og uttalt at de hater Arctic Monkeys.... Vakkert!
Hjemmeside: www.test-icicles.com