by:Larm 2008:

Ja, da var tiden kommet for at Oslo skulle få besøk av den beryktede ”festivalen” by:Larm. Det har jo blitt sagt lenge at dette ikke skulle skje noensinne, men nå har det skjedd. Hvorfor det skjedde? Aner ikke. Bryr jeg meg om hvorfor det skjedde? Tja..jo, det gjør jeg vel kanskje litt, men ikke nå. Er furore-redaksjonen glad for at den kom? Ja.

Se også:
Bilder fra by:Larm 2008

Med hodet klart og programmet i lomma bar det ut i Oslo sine snart helt mørklagte gater. Jeg tok bena fatt som alltid (når jeg er blakk) og spaserte frekt og freidig mot Fabrikken. Det var kaldt, til og med litt skummelt, men tanken på tre dager med konserter og moro holdt meg varm hele veien. Og det var ingenting å utsette på varmen under Lukestar konserten på Fabrikken1 eller venstre, eller hva det nå var de kalte den. Lukestar, som nylig har sluppet albumet Lake Toba, holdt en forrykende konsert hvor alle ’hitsa’ kom på løpende bånd. Lysshow, litt-for-mye røykshow, og ikke minst en oppvisning i hvordan man skal rocke. Fullt var det også. bakerst hvertfall, og ved baren, og på vei ut…og på do.

lukestar02
Foto: Mia Frogner

Neste konsert var egentlig ikke planlagt, så bena ble tatt i bruk igjen og veien mot Revolver ble kort. Grunnen til at jeg gikk inn på Revolver var først og fremst fordi jeg var øltørst, men jeg tenkte jo at jeg kunne få med meg hvem som spilte der mens jeg drakk. Det er jo common sense. Men. Det var ingen konserter der ble jeg fortalt og stilte meg i et hjørne og fortærte ølen ikke fullt så stilfullt som jeg kunne ønske. Litt brekninger og vrengte ansiktsminer ser ikke kult ut. Men nok om min dårlig øldrikking. Plutselig hørte jeg jo et band spille. Juger dem til meg? Hva faen. Jeg brøt meg gjennom luften og gikk rett inn i spillerommet hvor det sto tre stk. gutter/menn som så ut som Elvis. De smilte, var stilige og spilte rockabilly musikk så kult som jeg aldri har hørt det før. Jeg kunne ikke forstå at det bare var jeg som sto og hørte på. Rommet var helt tomt bortsett fra meg. Alle sto fortsatt bare i baren og drakk øl. Ja,ja. Jeg har jo hvertfall god plass da. Disse tre gutta som kaller seg Lucky Bullets likte jeg. Men jeg fikk bare hørt litte grann av den ene sangen før jeg ble kasta på huet og rævva ut derfra med meldingen om jeg ikke har adgang på soundcheckene.. Uansett. Nå vet jeg i hvert fall at jeg må få med meg dette en annen dag. Et band rikere.

Mens kontrabassen fortsatt slo i hodet mitt satte jeg veien mot DogA, som jeg hele tiden trodde het Dog A. Altså hund A. Jada, jeg er litt teit. Der skulle hvertfall Truls & The Trees spille. Og de av dere som så releasekonserten på Blå skjønner godt at men ikke kan gå glipp av en konsert med Truls and the Trees.

Foto: Mia Frogner
trulsandthetrees01
Jeg skal fort fortelle dere at denne konserten ikke nådde helt opp til konserten på Blå, men det er vel også umulig. På By:larm talte Truls & The Trees ni stykker. Ni stykk herlig musikalske mennesker vel å merke. Igjen så var dette en konsert hvor bandet spilte hit på hit. Rockefoten min begynte definitivt å føle seg sliten. Truls og gjengen klarte ikke fylle DogA til randen, men det er faktisk bare synd for de som ikke var der, for vi som var der hadde en strålende halvtime.

Etter endt halvtime med kun kos så var det på tide å danse litt Ska! På Skuret skulle No Torso lage fest hadde jeg hørt. No Torso var et band jeg først hørte om når jeg var liten og bare hørte på punk og sånn, men jeg tror aldri jeg har sett dem live.

Vel inne på et ganske fullt Skuret begynte svetten å lukte med en gang, ikke min(!), men sikkert alle andre sin. No Torso hadde allerede spilt litt og gjengen foran scenen hadde danset nok til å få det til å renne av seg. Et bra tegn vil jeg si. Og jeg håpet også det for den saks skyld. No Torso var flinke. Men jeg ble ikke fan, og kommer nok ikke til å bli det heller. Vokalisten var ufattelig kjedelig, men blåserekka var strålende. Virkelig strålende. Saksofonisten sa uttallige ganger mellom sangene at de var ’verdens gladeste ska-band’, men jeg tror aldri han har snudd seg under en konsert å sett på gitaristen ibandet. Stakkars, han så ikke ut til å kose seg…

Men kvelden var bra den.

Var forresen også innom Cosmopolite å så Salem Al-Fakir. Men jeg så alt for lite til å få noe som helst inntrykk. Men en ting kan jeg si…jeg kunne ønske han så annerledes ut.

Se også:
Bilder fra by:Larm 2008

Fredag ble en kort dag for furores utsendte dessverre, men formen var påklagelig og da holder jeg meg hjemme til jeg er bra. Enkelt og greit. Men tvil ikke, jeg fikk med meg By:larms beste konsert…

…på John Dee, nemlig Zoomvinnerne, Sigh & Explode! Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg forventet meg, men jeg vet at det gikk over all forventning. Hadde dette vært den eneste konserten jeg så på By:larm så hadde jeg faktisk vært fornøyd. Ingen tvil om det. Men denne konserten sluttet den også, så da dro jeg videre til Skuret hvor Harmonica skulle opptre. Og denne gangen var det ’’nye’’ Harmonica, altså Monica med venner.

Igjen, som på så mange andre steder, så var det ganske fullt her også. Og alle som var her er nok jævlig fornøyde med at de dro hit, for er det en konsert som kan måle seg med den forrige jeg var på så er det uten tvil denne! Harmonica var energisk og glad som alltid og leverte en konsert uten sidestykke. Det var faktisk helt fantastisk kult. Ikke et kjedelig minutt. Denne overgangen fra å være et band til å bli en artist virker å ha gått helt smertefritt. Sinnsykt kul konsert.

Siste dagen på By:larm var jeg preget av at jeg gledet meg til etterfesten til Get Dancy. Men jeg var på gåtur også. Jeg elsker å gå rundt i Oslo, og jeg elsker det enda mer når jeg ender opp på konserter. Derfor gjør jeg dette. Det er konsertene som får bena til å gå.

Første besøk denne dagen var hos Sentrum Scene, og entertaineren var Miss Li. Jeg er blitt veldig glad i svenske ting den siste tiden, derfor var jeg ved godt mot før den første konserten for kvelden. I Sverige er hun rimelig hot om dagen og da er det vel på tide at vi får med oss dette vi også. Konserten var utrolig sjarmerende og fin, og stemmen hennes var hes og sexy. Tekstene var søte og melodiene vakre. Og sist men ikke minst. Jeg tror de foran fikk en liten ’upskirt’ opplevelse. Ikke jeg altså..

Jentetruse eller ikke, jeg dro uansett videre til VG teltet. Ikke i håp om mer jenteundertøy, men å kunne få se litt mer enn en sang av Lucky Bullets var høyt på ønskelisten. Jeg hadde jo allerede fått en liten smakebit av hva dette bandet kunne og jeg gledet meg stort til å få med et helt show. Konserten var dessverre godt i gang når jeg kom og det var litt glissent med folk, men gutta sto på og gjorde jobben sin bra. Det hørtes en del kulere ut på Revolver, men rockabillyen løftet taket her også. Og jeg må få sagt at han karen med kontrabassen må ha vært By:larms kuleste kar.

John Dee var neste, og siste, destinasjon for årets By:larm.

All That And A Bag Of Chips ga meg ikke den beste konserten på By:larm, men de hadde like klær tror jeg. Ga faktisk opp denne konserten ganske fort. Ble dessverre litt kjedelig, men bare i forhold til det andre jeg hadde sett. Husk det.

Se også:
Bilder fra by:Larm 2008

Petter Milde