1.desember 2007:

Patrick Wolf - DUO Music Exchange, Tokyo

Flere som syns det var kjipt når Patrick Wolf avlyste konserten sin på Hove? Det var til fordel for å gjøre promo i Japan. Godeste Patrick kunne derimot i kveld informere om at den opptredenen varte i sånn ca 15 minutter, så dette var så godt som den første konserten hans her til lands. Pokker ta managementet hans. Heldigvis befant jeg meg i Shibuya denne kvelden da Patrick og Co viste japanerne hvordan det egentlig skal gjøres.

Det første som slår meg med en gang jeg kommer inn i klubben er hvor utrolig mange jenter som har møtt opp. Jeg ser kanskje fire-fem gutter, og de er alle utlendinger. De 15 minuttene sist gang må har gjort inntrykk for å si det sånn, for med en gang Patrick Wolf entrer scenen starter et hylekor jeg ikke har opplevd tidligere. I verste fjortisstil, hyler jentene og tar bilder med mobilen sin hvert femte sekund. Gjennom hele konserten. Jeg kan umulig huske at Patrick Wolf slo like godt an blant jentene i Norge, men hey, i Norge har vi jo kjekke eh, Idol-whatshisface.

Jentene får i hvert fall det de har kommet for. Patrick med det knallrøde håret sitt har kledd seg opp i beste flamboyant glamstil, og klesplaggene sitter bokstavelig talt, ganske løst. Her er det ikke snakk om å bare spille låtene sine og dra hjem, men heller lage et show ut av det. Og er det noe denne fyren kan, så er det å underholde. Som en god venninne sa til meg en gang, innlevelse er alt. Og Patrick har plenty, sånn i tillegg til det faktum at han synger godt også og at låtene er bra. Med hjelp fra 3-4 andre musikere på scenen og selv med fiolin/gitar/piano spiller Patrick alle de fineste låtene fra ”The Magic Position” inkl ”Accicent & Emergency”, ”Enchanted” og selvfølgelig tittellåta. Før ”(Let’s Go) Get Lost” forteller Patrick at låten er inspirert av japanske Pizzicato Five, noe som gir stjerne i boka spør du meg. Han spiller også en del eldre låter fra de to første albumene hans, som ”The Libertine”, ”Tristan” og ”Boy Like Me”. Alle utført med en spilleglede som det er umulig å ikke bli sjarmert av. At han er kjempehyggelig og faktisk ganske ydmyk, i motsetning til altfor mange andre, når han snakker mellom sangene skader heller ikke. Når konserten avsluttes med ”The Magic Position” er publikum såpass med at noen av jentene til og med legger ned mobilen en liten stund for å danse.

Jeg hadde ikke noen spesielle forventninger til denne konserten, men det ble jo faktisk knallbra. Nå er det bare å håpe at Patrick Wolf også gidder å ta turen til Norge i nær framtid.

Kine Christensen