27.oktober 2007:
Zoom #1 @ Mono
Når det gjelder Zoom-kvelder kan det være en blandet
fornøyelse, når det gjelder å gå på konsert på en mandag,
etter en klassisk torsdag-til-og-med-søndag-snurr, kan det
kreve sin mann det også. Heldigvis traff vi riktig kveld.
Her er en oversikt over Zoom’s første runde.
Little Hands Of Asphalt
Sjur fra Monzano sitt soloprosjekt. Hvis Monzano er
inspirert av Death Cab For Cutie er Little Hands inspirert
av Bright Eyes. Og var det ikke Lofiman vi så på scenen?
Han beveget seg til og med inn i The Smiths ’Unhappy
Birthday’. Det skal du være forsiktig med, men han
hadde tross alt bursdag da, og det var kuli da. Flink fyr.
Ingeborg Selnes
Og så var det Ingeborg fra Harmonica sitt soloprosjekt. I
know, selvrealisering setter oss andre i et dårlig lys.
Sjur sang en Smiths låt, men det var Ingeborg som ga meg en
slags rolig Morrissey følelse, en nord-norsk kvinnelig
Morrissey. Du vet de litt rolige balladene? Ikke, skjønner
ikke hva jeg snakker om? Uansett, på tide å sette Selnes
opp på blokken under norske jenter vi digger ...Jenny Hval
...Ingeborg Selnes. Og var det ikke Nomber 5’s vi så
på scenen? Og var det ikke to kjærestepar på scenen?
Kvalmt? Ja, litt. Gleder meg uansett til mer.
Lofiman
Indie fra goodtimes-våren ’93-skolen. Bassist hentet
fra Sverige med bassen festet både over skulderen og rundt
magen.
”Alle gjør det i Sverige nå” sa Eivind fra
Monzano.
”Helt sikker på det” sa jeg.
”Nei, bare tullet” sa han.
Med to singer/songwritter-ish artister først, så var det
digg med litt skjeve gitarer og enda skjevere bass. Frekke
låter med enda frekkere øs av skranglete lyd. Og var det
ikke Sjur som var på scenen igjen? Og Nomber 5? Og
trommisen fra Monzano? Hadde vi sett på de samme menneskene
hele kvelden?
Hvis Zoom fortsetter i den stilen her kan det bli gøy. Vel,
så heldige er vi kanskje ikke, men det er lov til å håpe.
Lykke til. It’s on!
Tore Løchstøer Hauge