Øyafestivalen 2007 - lørdag:
Klokka fire kom et av mine favorittband i byen for tiden, Maribel på Vikascenen. De spilte fantastisk, så knallbra ut og jeg storkoste meg. Litt synd at så mange valgte å se Melvins i stedet. Men, men, deres tap.
Fikk sett The Besnard Lakes også, men jeg følte jeg ikke fikk helt taket på det. Veldig bra her og der faktisk, men jeg kjeda meg litt. Det ble en økoburger, før The Go! Team gikk på hovedscenen på Enga. Sto nesten helt først. Det var litt glissent der, visstnok bare 600 stk (ifølge Dagbladets anmelder da, men det var jo tydelig at han tenkte på Lydverketscenen...) og det er jo litt synd. For de prøvde iherdig å få fram dansefoten og smilene. Likte det faktisk, men om det var på grunn av den supersexy vokalisten vites ikke. Nei da.

Tok en kjapp titt på King Midas, så litt av Lady Sovereign og videre ble det hiphop og pupper med Yo Majesty. Klokka ni gikk nok et helteband på scenen, Primal Scream, og det var utrolig fullt der før konserten starta. Settet kan med god grunn beskyldes for å være litt slapt. Hadde ventet meg mer av Bobby Gillespie. Gode låter som folk kjenner er jo vel og bra, men hva var det med deg Bobby? Det som ut som du var litt lei. Hadde du også vært på festival siden tirsdag?

Valgte å avslutte festivalen med Albert Hammond Jr. på John Dee. Et fint sett, deilig å slappe av litt og det var selvfølgelig dritvarmt. Var ikke så fullt der, men tror festivalformen begynte å ebbe kraftig ut. Dro innom et stappfullt Spasibar på vei hjem, klatret over en spiss smijernsport og spiddet nesten det som var av underliv. Men bare nesten. En fin festival var det absolutt, det har det jo alltid vært de fem åra jeg har vært der. Takk til gode venner, takk til artistene og takk til festivalledelsen. Kommer til å savne hele Øya om ca. to uker, men vi sees igjen neste år! Vi gleder oss allerede!
Erick Ellectrick