23.juli 2007:

DirtyDogs, Guerilla & Sucsesfull Sinners på Elm Street

Mens noen sitter hjemme og er slitne etter å ha drukket seg fra gård og grunn på luftslottsfestivalen Hove, er det fortsatt en mann igjen som tenker på de mindre bandene. En filantrop om du vil, et medmenneske, ja, rett og slett et bedre menneske enn dere andre. Så, med en gjeng av unge menn som har valgt å bli i byen i ferien dro jeg på konsert. Valgt ja. Ikke fordi vi må jobbe eller ikke har penger eller har kjærester som tar oss med til små steder på Nordmøre mens det er festival, men av egen fri vilje. Jada.

Trekløveret Successful sinners, Dirtydogs og Guerilla hadde tatt på seg den utakknemmelige jobben å spill i Oslo om sommeren. Gemt. Dessverre rakk vi bare de siste låtene fra punkerene i Successful Sinners. Jovial stemning på verandaen til Nomber 5 med Øystein Sunde gjennom en lukket dør for ikke å slippe røyk inn på rommet til Magnus var grunnen til det. Sløvt.

Dirtydogs derimot. Tidligere het de Lasse & the Dirty Dogs ble jeg fortalt. ”Hvor er Lasse nå?” Spurte jeg.. ”Vet ikke” svarte han. ” Okej” sa jeg og: ”Jeg tror en forbrytelse kan ha blitt begått” , men da hadde de allerede begynt å spille og ingen hørte på meg. Jeg blir glad når jeg ser folk kle seg opp for å spille konsert, hvis det ikke blir teit. Hvor den linjen går kan jeg ikke svare på, hva som er kult kan jeg derimot svare på, men det er for meg å vite og for dere å finne ut. Guttene i Dirtydogs hadde kledd seg opp til konsert. Respekt. De har hengt ut med Ryan Adams en kveld i Manchester, og varmet opp for broren til Mick Jagger i Bergen. Litt sånn høres musikken deres ut også. Låten jeg tror het ’Cocktails’ var god i øret hvis du er keen på å sjekke dem ut.

Et annet band som hadde kledd seg opp om ikke ut, var Guerilla. ”Guerilla var kult” sa Erick Ellectrick som endelig kom. ”Ja, litt som Axl Rose” og ” hvor har du vært, hørt på Øystein Sunde?” . Erick sa: ”Ja, litt slangedans liksom” og ”du vet jeg bare hører på kule band fra New York som du ikke har hørt om”. Så dro vi til Robinet etter å kjøpt blomster av en gammel knivsliper, fra det nu mera ikke så stolte Romafolket, og der ble jeg til jeg mistet en White Russian i bakken fordi jeg rett og slett ikke hadde krefter til å holde den lenger. Jeg pekte selvsagt på Erick.

Til opplysning er ikke de noenfargede båndene man får når man slipper inn på Elm Street en del av et kult new-rave konsept. Heller ikke de narkomane som henger utenfor.

Tore Løchstøer Hauge