5.mai 2007:
Puma- Belleville
I mitt liv er jeg nødt til å ha noe sikkert å forholde meg
til. Slik som: Utovertiss i innovertiss, mor og far
krangler ikke, de diskuterer og at konserter ikke begynner
før klokken ti. Når noen av disse reglene brytes blir jeg
opprørt og forvirret. Slik som: en uheldig opplevelse
innvolverende to peniser, mor som kaldkveler far og Puma
tirsdag kveld på Belleville.
’Skipapapa-skipapapa, kom på konserten vår a Dorian,
please a’ sa Puma.
’Aiight’ sa jeg, ’litt frijazz en
tirsdagskveld kan jeg vel ikke si nei til, hvem kan vel
det, og er ikke Dorian en kul katt?’
’Skiperi-skiperu, like kul som tanta til Beate,
skiperi-skiperu’ sang de tilbake.
Så jeg tok Slim under armen med tanke om å gi gutten en
helaften, behandle ham riktig for en gang skyld. Gud vet
guttungen har fortjent det. Men neida! Min kjære Slim
skulle bli skuffet igjen, og ikke minst jeg selv. Da vi
gikk inn dørene på Belleville med magene fulle av
sommerfugler og forventninger priset vi oss lykkelige over
at konserten tilsynelatende ikke hadde begynt.
Tilsynelatende. For, ble vi ikke fortalt at de hadde
allerede spilt. ’Slapp av Slim, de kommer nok på
igjen, klokken er jo bare ti og jazzgutter spiller gjerne
to sett, hehe, slapp nå av mann’. Så vi drakk vår øl
og skravlet som de gamle vennene vi er om jenter, lack
there of, om turen vi skal ta til Paris i sommer (Bonjour!)
og hvordan jeg har angst etter å ha blitt skremt shitless
etter å ha sett ’Sunshine’ her om dagen. (Lå
våken de delene av natten jeg ikke hadde mareritt. Har ikke
vært så redd siden jeg spylte ned jazztobakk i Austin Texas
en tidlig morgen i panikk for å aldri komme ut av USA.) Du
vet, slike ting som venner prater om.
Puma kom dessverre ikke på en gang til. Vi satt og ventet
til de ryddet scenen før vi dro hjemover med halen mellom
beina uten å ha sett en etter ryktene vanvittig bra konsert
med et veldig bra band. I ettertid viste det seg jo at
konserter alltid starter i ni-tiden på Belleville. Skulle
ikke kule katter vite slikt?
Dorian Gay