15.mai 2007:
Kenneth Ishak & The Skids - Last Train
10.05.07
Er det noe jeg omfavner med åpne armer, er det en hver
anledning til gå ut en skolekveld. Leksefri! Og er man
klein rettferdigjør det å ta seg fri dagen etter. Jeg har
med andre ord hatt sommerferie siden 98. Kvelden utartet
seg noe som det her:
17.00: I min to dager gamle burgunderfargede Fred Perry
piquet ringer jeg på døren til min venn Erik Luther.
17.10: Erik åpner døren. Han stod i dusjen.
17.11: Erik servere en boks ’Chill’-øl. Den er
digg.
17.20: Erik serverer neste. Denne gangen rett fra fryseren
som det står på boksen. 9 minutter og chill.
Slik går det slag i slag mens vi hører på Beezwax og
snakker om hvor bra det var da Kenneth Ishak spilte i
Furorelokalene.
19.30: Vi plukker opp kvinnen jeg solgte sjelen min for og
har en kort, men heftig krangel om hvorfor hun skal ha med
seg tre meloner. Dette er naturligvis ganske pinlig for
Erik som går lengre og lengre bak.
19.40: Vi er fremme hos vår venninne Julie. Me Jules. Og
det er polkadots og Eriks medbrakte
’Grill-pils’. Som også var ganske digg.
20.10: Intens beundring over ’Sovepose’-utgaven
av tv-serien ’Northern Exposure’ (Det gode
livet i Alaska’). Den kommer med en orange
soveposetrekk utenpå. Stilig og pure class.
Og igjen, slik går det slag i slag. Cut to the chase Chevy!
Aiight.
22.45: Kenneth Ishak går på scenen med sitt nye band The
Skids.
Det er godt å ha Kenneth Ishak tilbake i byen. Oslo trenger
en slik artist. Jeg trenger det. Jeg fikk nesten litt ung
Springsteen følelse der en stund inne på et fullt Last
Train og med en jevn strøm av fernets fra Erik ble jeg
forvandlet til et sentimentalt vrak etter at Ishak hadde
spilt seg ferdig.
Kenneth Ishak slipper sin nye skive til høsten og etter
råmixen å dømme er det noe av hans fineste arbeid som
solo-artist.
00.10: Jeg er full og prøver å glatte over melonskandalen.
’Baby, du kan kjøpe så mange meloner du vil’.
00.25: Jeg blir leid hjem mens jeg trakaserer russen.
Dorian Gay