The Flying Fellinis
Som Løytnant Glahn har jeg også min Edvarda, men der Hamsun fremelsker den nord-norske naturen er det Kristiansund som ligger mitt nervøse hjerte nærmest. Glahn provoserte en venn til å skyte ham. Kan fort skje meg også har jeg skjønt. Åh Løytnant Glahn kunne du ikke bare tatt deg sammen og vært lykkelig! Snakker du om deg selv nå Dorian? Ja, jeg gjør vel strengt talt det. Svarer du på dine egne spørsmål? Seff. Har du skrevet akkurat det samme før? Lett.
Men fra dette mytiske stedet på nord-vestlandet mest kjent for jenter man lett selger sjelen sin for, Solskjær og 120 days, herfra kommer også pop-oppkomlingene i The Flying Fellinis.
Dorian: Så hvordan er det å være i Flying Fellinis om dagen?
Michael: Veldig bra. Vi øver mye og jobber frem mot neste konsert, som ser ut til å bli på John Dee den 15. desember.
Dorian: Før vi kan gå videre så er det noe som har plaget oss. Bassisten deres ble observert på Yo La Tengo konserten med skjerf og jakke selv om vår mann Slim sa: '…det var 4000 grader der inne'. Minst.
Michael: Hvis Rune vil gå med skjerf og jakke på Yo La Tengo-konsert, skal han faen meg få gjøre det. Dessuten så vi denne Slim i jovialt passiar med Askil Holm i baren på samme konsert. Vi vet ikke helt hva som er verst...
Dorian: Nei Slim! Trodde du var ferdig med den flørten der. Jovialtet i seg selv er vel den verste forbrytelsen.
Dorian: Men uansett, hva er drivet deres for å spille i band?
Michael: We´re in it for the money!
Dorian: Voksent. Nesten så man hører Lars Lillo-Stenberg synge ‘…og det blir neppe noe å leve av yeah yeah’.
Dorian. Nei, nå var det nok jeg som var barnslig. Hvorfor spiller dere ikke mer av de gamle sangene deres? Jeg har hørt de skal være pretty catchy...
Michael: Hva faen? Hvordan kjenner dere til våre gamle låter? De eneste som har hørt disse er født mellom 1983 og 1985 og oppvokst i Kristiansund. Vi har faktisk et par av dem med i vår stadig økende låtsamling, og de er, som dere tydeligvis allerede vet, jævlig bra.
Dorian: Kan være tidig nå og minne på om at hovmod kan stå for fall en av disse dagene. Men ikke tenk på hvordan vi vet dette. Bedre menn enn dere har lurt på det samme og …vel, funnet det ut, men herregud, vi er profesjonelle tross alt. Vi kan vårt håndverk.
Dorian: Okej, hvor stor innflytelse har Ådne Meisfjord fra 120 Days hatt på musikken i bandet?
Michael: Ådne var med i den originale Fellinis line-up'en, ironisk nok som trommeslager. Vi spilte mer homsepop-aktig musikk på den tiden, og hans spesialitet var kantslag og falsettkoring. Siden den gang har vi bokstavelig talt fått mer hår på kassa, og Ådne har blitt Norges svar på Bono. Men han har fortsatt en viktig plass i The Flying Fellinis´ verden, dog som produsent - ikke skinnpisker.
Dorian: Åh, dette høres ut som et band jeg kan like.
Dorian: Vel, dere vil ikke spille homsepop. Skjønn det den som kan. Hva er det dere ønsker å høres ut som? Har dere en klar visjon?
Michael: Vår visjon er å lage catchy poplåter.
Dorian: Kan like det også. Hetrofile låter I presume…
Dorian: Og nå kommer vel den egentlige grunnen til at jeg intervjuer dere. Kan dere gi meg noe svar på hvorfor det kommer så pene jenter fra Kristiansund ...og så mange bleke 'rockegutter'?
Michael: Jentene blir pene av all sjøluften. Men vi kjenner ikke så veldig mange bleke rockegutter fra Kristiansund. Hvem er det dere tenker på?
Dorian: Hørte dere det jenter? Løp ned til Aker Brygge og still dere opp ved siden av sjømenn og skjøger og trekk luften inn! …aner ikke hvilke gutter jeg tenkte på.
Dorian: Kristiansundere i band er kjent i Oslo for å være litt vanskelige og arrogante. Hvordan stiller Fellinis seg til det?
Michael: Vi kan ikke svare for Frode Alnæs, bare for oss selv.
Dorian: Skjønner det. Urettferdig å be dere ta ansvar for Frode Alnæs. Av og til vet jeg ikke hva jeg tenker på.
Dorian: Så, hva er planene fremover?
Michael: I første omgang er planen å gi ut en EP. På lengre sikt skal vi lage en debutskive med 10-12 perfekte poplåter.
Dorian: Spennende. Band i Norge dere vil trekke frem?
Michael: Ja! Det er mange gode band her på berget om dagen. Og en skremmende høy andel av dem er ikke signa. Vi nevner i fleng: Far From Tellus, The Sellick Maneuver, Pirate Love, The Apple Falls, The April Skies osv osv. Av de mer etablerte bandene liker vi selvsagt 120 Days, samt Lionheart Brothers og Serena Maneesh, til tross for at de er kristenrockere.
Dorian: Historien om Pandoras eske kom plutselig til meg. Kanskje unødvendig å spørre om hva dere synes om musikkmiljøet i Oslo?
Michael: Det er varmt og inkluderende.
Dorian: Ønsker, håp for fremtiden?
Michael: Det ultimate ville vært å headline den neste Live 8-konserten.
Dorian: Seff. Tusen takk for intervjuet, men for alle dere Kristiansundere der ute. Marrocco eller Tahiti?
Michael: Goma.
Dorian: Represent.
Dorian Gay
"don't you wish you could be dorian gay, just for one day?"
doriangay@furoreiharare.com