Platebutikken Tiger - intervju med Kristian Kallevik
Hva hadde Oslo gjort uten Platebutikken Tiger? Hvordan
skulle vi ha fått vite om all den bra musikken, og
inspirasjonen til å starte band og leve livet? Ok, litt
initiativ må man jo ta selv, men Tiger har vært med å farge
livet til Slim Jim Dean her i Oslo, og han vet det gjelder
mange fler her i den lille storbyen. Furore i Harare møtte
Kristian Kallevik, ’head-honcho’ på Tiger, for
å snakke om Oslo, Tiger og musikk. Mest musikk.
Tiger ble startet av Tor Andre Knudsen, en av de virkelige ildsjelen i den norske ’undergunnen’. Før han åpnet butikken drev han sitt eget postordrefirma hvor han solgte skiver som ikke var dagligdagse i de store kjedene. Han reiste rundt på konserter og satte opp en stand hvor han solgte skiver og delte ut flyers om nye utgivelser og konserter. Men han ville noe mer, så han startet Platebutikken Tiger.
Jeg skal ikke skrive så mye om Tor Andre, men historien er kjent for de fleste. Han døde i 2004, altfor ung, mens han sov. Og Oslo, og Norge mistet en av sine virkelige ildsjeler.
Jeg troppet opp på Tiger, med frostrøyken hengende rundt
meg, og pengene løst i lomma. Før vi går avgårde, anbefaler
Kristian den nye skiva til en fyr som heter Rafael Toral,
og jeg kjøper den på stedet. Man stoler på de som jobber på
Tiger. Sånn har det alltid vært. Vi spaserer bort til
Internasjonalen, mens Ms.Doris Dalton løper i en sirkel
rundt oss og knipser bilder.
Etter Tor Andre sin død, så var Kristian aldri i tvil om at
Tiger skulle drives videre. Det var selvfølgelig et par
uker preget av sorg og kaos, og det var mange spørsmål som
sto ubesvarte, men Tor Andre sitt livsverk skulle, og måtte
drives videre. Etter å ha diskutert saken med foreldrene
til Tor Andre, så ble det bestemt at Kristian skulle overta
butikken. Han tok opp et, som han selv sier, gigantisk lån,
og ble daglig leder av Platebutikken Tiger. Når jeg spør
han om det er han som er sjefen på Tiger, så trekker han
litt på det. ”Jeg er i hvert fall daglig leder på
papiret, men vi er flere som driver Tiger. Jeg tror uansett
ikke at jeg hadde fått lov av de andre til å være
sjef-sjef. Da hadde jeg fått kjeft”. Ikke som i
Furore altså, hvor Dorian Gay styrer med jernhånd fra sitt
eksil i indie-pop verdenen.
Oppgaven med å drive Tiger videre, kunne vært tung å bære
for en såpass ung mann som Kristian var. Han hadde ingen
erfaring med butikkdrift fra før, og ingen relevant
utdanning. Men det var ikke snakk om å se seg tilbake. Han
elsket å jobbe på Tiger, han elsket kontakten med kundene
og han ville møte folk som liker musikk. Da hadde han
kommet til rett sted, og det var bare å kjøre løpet videre.
Han fikk ekstreme mengder med støtte i månedene som fulgte,
folk stilte opp frivillig og gjorde generell dugnadsarbeid.
Tiger er tross alt butikken til så mange flere enn bare
Kristian, det er butikken til hele Oslo.
Jeg har alltid vært litt redd for at Tiger skulle være nødt
til å legge ned. Jeg har aldri hatt noen grunn til å føle
det, men man vet hvordan det er i Norge, det er som regel
bare de store kjedene som overlever. Nå har også Big Dipper
byttet lokaler til tvers over gata for Tiger, så
konkurransen blir også større. Men Kristian bare rister på
hodet å smiler;
-Ikke
noe å bekymre seg for Slim. Tiger går rundt, og vi går med
overskudd. Vi har faktisk hatt jevnlig økning av
omsetningen for hvert år som er gått. Så bare slapp av.
-Jøss, så godt å høre, da kan jeg senke skuldrene i
framtiden.
Det at Big Dipper er kommet så nære, ser han ikke på som
noe stort problem. Han syns faktisk at det er positivt at
alle de små butikken blir samlet på ett sted, slik at det
blir et slags shoppingsenter der for musikkinteresserte.
Typisk meg å se problemene selvfølgelig, men jeg skjønner
jo kjapt at Kristian har rett. Man stoler på folkene på
Tiger sa jeg.
Når jeg spør om Platekompaniet er en trussel for fremtiden
til Tiger, rister han på hodet.
-Jeg
ser ikke på Platekompaniet som en direkte trussel mot
Tiger. Den største trusselen til Tiger er, nr1: Ignoranse,
nr2: Limewire, nr3: Napster, nr4: Soulseek og så videre, og
kanskje på 17. plass har vi
Platekompaniet.
Kristian mener faktisk at Tiger har lært mye av
Platekompaniet. De har sett hvordan de har jobbet over
lengre tid, og har tatt med det inn i Tiger, og dermed fått
bedre rutiner og struktur i driften. Det han ikke liker med
Platekompaniet, eller kjeder generelt, som han sier, er
måten de prakker på folk skiver. Det dreper på en måte
aktualiteten til de forskjellige bandene.
-Se
bare på Love Is All for eksempel. De får en hype, og de
blir solgt på fullpris når etterspørselen er som størst, så
når hypen forsvinner dumper man prisene, så dumper man de
igjen. De blir nesten dyttet opp i ansiktene til folk. Vi
kan ikke fronte Love Is All lenger vi nå, folk er jo ikke
interessert i de lenger. Man har på en måte fått nok.
Akkurat det der er negativt med de store kjedene, de vanner
ut musikken.
Men
Kristian bruker ikke så mye tid til å tenke på
Platekompaniet, ingen tid faktisk. For han så er det kun
Tiger som er viktig.
Det finnes aldri noen måte å kartlegge hva slags folk som
liker hva slags musikk, men når jeg spør Kristian om hva
slags folk som handler på Tiger, tenker han seg litt om,
før han forteller at Tiger-kunden er en som er dedikert.
Han tror ikke Tiger er en butikk som du tilfeldigvis går
innom. Tiger-kunden er veldig musikk-interessert og vet som
regel hva han skal ha. Nå når Tiger har utvidet katalogen
sin med hip-hop og elektronika, så kommer også flere typer
mennesker innom. Tiger betyr mye i Oslo, man er på en måte
litt stolt over å ha Tiger i Oslo. Butikken er blitt et
samlingspunkt, og nå har de også begynt med sin månedlige
klubb i kjelleren på John Dee. Kristian vil heller si at
Tiger er blitt et slags forum.
-Det
finnes så mange miljøer nå, hip-hop miljøet, popmiljøet,
elktronikamiljøet og så videre. Så jeg føler heller at
Tiger er et slags forum. Hvor folk møtes, og snakker om
musikk og andre ting.
Det er ikke tvil om at Tiger samler folk, til og med jeg,
Slim Jim Dean, føler meg velkommen når jeg kommer inn der.
Kristian mener selv at folk kanskje er litt redde for de
bak disken første gang de kommer inn der. Han møter ofte
nervøse blikk når han står bak disken, og folk som titter
litt rundt og sniker seg stille ut, forteller han. Man kan
da ikke være redde for de gutta der, hyggeligere folk skal
man lete lenge etter. Men skjønner at man kan bli nervøs av
kule folk, folk er alltid nervøse for meg (Det er fordi du
alltid er frekk og udragelig Slim. red. anm.).
Tiger er en liten butikk, og innimellom kan den kanskje bli
for liten undrer jeg. Kristian sier at han har tenkt tanken
på å utvide, og kanskje skifte til et større lokale, men at
det ikke er aktuelt akkurat nå. Nå skal de styre sjappa
trygt, og ikke forspille den sjansen de har fått nå med
Tiger. ’Never change a winning team’, er det
ikke det det heter?
For norske band, så er Tiger gull verdt. De er alltid
behjelpelige med å ta imot flyers og henge opp plakater om
konserter, og de tar som regel inn skivene til små
usignerte band som ikke får spredd musikken sin andre
steder. Kristian sier han er godt fornøyd med musikkscenen
i Oslo for tiden, og han trekker spesielt fram White Tiger
Prepade og Årabrot som sine personlige
favoritter
-Den nye Årabrot-skiva kommer til å få voksne menn til å
gråte. Så bra er den!
-Spilte ikke du i Årabrot før?
-Stemmer det, men det har ikke noe å gjøre med at jeg liker
de. De begynte faktisk å bli bra først etter at jeg
sluttet, og det er jo ganske irriterende.
Han
titter ned i ølen og smiler.
Kristian liker å anbefale musikk, og anbefalingene kommer
på rekke og rad. Jeg har allerede kjøpt Rafael Toral, og
etter at intervjuet er ferdig går jeg tilbake å kjøper Oren
Ambarchi og Haram. Skal sjekke ut Charlemagne Palestine og
Sten Ove Toft. Og kanskje jeg skal få med meg det japanske
bandet Mono på, nettop, Mono. Han kan mye musikk, det er
ikke noe tvil om det. Så når du er og handler på Tiger, hør
på hva han sier folkens. Kristian sier også at han liker å
lære ting av kundene sine. Hvis han ser noen kunder som
kjøper noe han ikke kjenner til, så er han raskt ute med å
spørre hva det er. En fin egenskap når du jobber i
skivebutikk.
Intervjuet går mot slutten, jeg har lært litt om livet på
Tiger, kanskje ikke nok, for vi snakket strengt tatt mest
om musikk, Jeg har lært at Kristian Kallevik er verdens
mest sympatiske mann. Og jeg har lært at Tiger er her for å
bli, og det er jeg svært takknemlig for. Og det er dere
også-
1. Silent Shout – Knife
2. Haram – Haram
3. Post War – M.Ward
4. Space – Rafael Toral
5. Drift – Scott Walker
…og så ville han ha med en til, så da blir det egentlig top 6...
6. New Dope – 7L & Esoteric
Slim Jim Dean
slimjimdean@furoreiharare.com