DON'T CRY WOLF INTERVJU
Det er ikke ofte Slim Jim Dean er sent ute, men denne gangen innrømmer han glatt at han vært sløv. Han skulle gjort et intervju med Don’t Cry Wolf, de nye favorittene i Furore-lokalene, for lenge siden, men han sosa det bort. Men nå, etter mange måneders venting, er de endelig her. Don’t Cry Wolf.
Slim Jim Dean: Boys, boys, boys. Beklager. Jeg vet vi hadde en avtale for lenge siden, men jeg drakk den bort, som vanlig. Kan dere tilgi meg på noen måte?
Don’t Cry Wolf: Selvfølgelig Jim, bare skryt uhemmet av oss i all fremtid, så er nok den saken i orden....
SJD: Ikke verre nei, det tror jeg ikke skal bli noe problem. Har tross alt hørt låtene deres på nettet, og kan ikke si annet at det høres meget lovende ut!
SJD:
Men nå
har jeg kastet bort mange måneder på prat og halusinasjoner
her, på tide å sette i gang. Jeg vet dette er dølle og
elementære ting, men det må med. Hvem er han der, og hva
gjør han?
DCW:
Hvem?
Han?
SJD:
Yes sir,
han i hjørnet.
DCW:
Det er
Erling Magnus Andresen, han er fra Nesoddens hovedstad
Tangen. Der digga han MC Hammer og han dansa på klubben, og
ikke minst, han er vokalisten vår.
SJD: Høres
veldig ut som meg det, bare at jeg hang på Teten da
selvfølgelig....Ok, og hvem er han der?
DCW:
Det er
Christer Lundby, han er fra Fagerstrands bakgater og
spiller trommer i Don’t Cry Wolf.
SJD:
Kult, og
han der?
DCW:
Det er
Morten Ødegaard Skaret, han har en ukjent fortid som
underground-bokser i Nord Norge. Det går også rykter om en
tidlig reggae-konsert i Mo i Rana...
SJD:
Jasså?
DCW:
Men det
er bare rykter altså, vi går videre...
SJD:
Hmmm,
ok. Hvem er han der da?
DCW:
Det min
venn, det er selveste Øyvind Thalmann. Han er bandets far
som ofte må drikke pils på øving for å glemme at vi ikke er
helt samspilte ennå. Han vokste opp i Tønsbergs
indierockmiljø, han er tekstforfatter og spiller gitar.
SJD:
Tønsberg
ja, visste jeg det ikke. Da trenger dere bare en fra Follo
da, så er sirkelen sluttet når det gjelde Oslos
musikkmiljø.
DCW:
Og det
kommer her. Hans Marius Midtgarden er fra Drøbak, han
spilte coverlåter av Slayer og At the Gates store deler av
oppveksten. Han spiller gitar og er grafisk designer. Nå
bor alle gutta i Oslo.
SJD:
Ok......men
det var alle. Så hvem er du?
DCW:
Jeg er
bare fortelleren til dette intervjuet, men nå må jeg gå.
Disse gutta klarer seg selv vet jeg. Lykke til....
SJD:
Weird,
weird man.....
SJD:
Dere har
jo hatt en del navneskifter i det siste, men det ser ut som
om dere har bestemt dere nå. Og Don’t cry Wolf er jo
ett jævlig fett navn, endelig noen som klarer det. Men,
digger dere Guns’n og A-Ha? Jeg mener, det er der det
må komme fra ikke sant?
DCW:
Jo, takk
for kudos Slim. Vi er endelig fornøyde vi også, har jo
vippet litt fram og tilbake når det gjelder navn. Folk har
hatt litt ulike ønsker angående navnet, for det har jo litt
å si med ett navn man står inne for.
SJD:
Seff, se
bare på Sex Beat, hvem kan stå inne for det liksom?
DCW:
Vel,
uansett, så er Guns’n’Roses ett band noen av
oss har hørt mye på, og A-Ha er jo ikke så verst de heller,
men navnet har faktisk ingenting med de å gjøre. Selv om så
klart noen får assosiasjoner...
SJD:
Heh...hva
med ‘Crying in the November Rain’?
DCW: Funny
Slim. Funnn—eeee!
SJD:
Kom
igjen, litt flere standard spørsmål nå. Grandis og Cola,
hvor lenge har dere holdt som band?
DCW:
Ja du
kan gjøre det interessant du Slim, men hele greia startet
som et spille-å-ha-det-gøy-prosjekt for tre-fire år siden,
så startet det som et spille-å-ruse seg ett prosjekt et år
senere.
SJD:
Hey,
nesten som Furoreiharare det!
DCW:
Stemmer
sikkert det, men det var vel for litt over et år siden vi
fikk lyst til å satse, og fikk med en ekstra gitarist, ny
bassist og begynte å lage låter.
SJD:
Er ikke
det egentlig ganske vesentlig når man spiller i band? Lage
låter altså?
DCW:
Du
skjønte tegninga ikke sant?
SJD:
Hey,
slapp av. Tror du jeg er dum eller, seff gjorde jeg det!
SJD:
Ryktene
sier at dere, akkurat som foreldrene mine gjorde da jeg var
liten, spiller på flere strenger? At dere horer rundt i
andre Oslo-band, stemmer dette?
DCW:
Joda,
noen av oss har andre band, eller sideprosjekter i tillegg.
Men vi er i det minste selvstendige horer uten hallik, og
da er det jo bare digg.
SJD:
Bring it
on, hvilke band..?
DCW:
Wonderfools,
Conjacks, Delawere, Manhattan Skyline og Korv och Potatis.
Det er vel ikke så mange eller? Det er jo ganske vanlig at
man spiller i flere band nå for tida. Det er viktig å få
friheten til å utfolde seg, satsinga på Don’t Cry
Wolf blir jo ikke mindre av den grunn!
SJD:
Nei vi
får satse på det, for det er der gullet ligger....
SJD:
Jeg
venter spent på noen utgivelser fra dere jeg, venter jeg
forgjeves eller?
DCW:
Vi har
ikke gitt ut noe ennå i hvert fall, men vi har planer om å
få ut noe iløpet av vinteren. Når følelsene og
inspirasjonen er som best. Innspillingene begynner faktisk
om ikke så altfor lenge.
SJD:
Jess, da
kom julaften tidlig i år. Vi gleder oss! Eller, vinteren?
Da kom den jo sent, men hjemme hos oss var det aldri noen
som feiret julaften uansett, så jeg tar det jeg
får....ah..deilig!
SJD:
Ok, Oslo
er jo stedet å være for tiden , blir det noen gigs på dere
framover? Og jeg vet dere spilte på Spasibar på klubbøya,
var det fett?
DCW:
Vi har
faktisk ikke spilt så mange gigs i år, men det skal bli
fler, og vi gleder oss. Vi spilte jo blant annet på Sub
Scene nå 7. oktober, sammen med Fork, Diary of a Lustfull
Turkey og Elektro Sivert. Det er også mulig at det blir noe
på Paragrafen i nær framtid. Og når det gjelder klubbdagene
på Øya, så ble det veldig stress for oss i begynnelsen og
ting kunne gått veldig galt, men alt endte mye bedre enn
forventa. Det var lite folk når vi starta, men alt tok seg
kraftg opp. Det var gøy! Og takk til Niclas fra Diskotek,
som steppa inn på bass på 4-dagers varsel!
SJD: Accidents
Never Happen har nettopp gitt ut en skive som heter Oslo
Beat, ett begrep de mener beskriver miljøet, eller det som
skjer nå i Oslo. Føler dere at det finnes noe sånt? Og hva
syns dere egentlig om bandmiljøet i Oslo? Tenk litt på det
dere boys!
DCW:
Vi ser
egentlig mer på Oslo som en stor, svart, kokende gryte, der
alle som går i revesaksa blir flådd, kokt og servert til
media, som til slutt tar alt i en jafs og bærer pelsen med
stolthet.
SJD:
Wow, for
en herlig side å se saken fra. Fra nå av velger jeg også
den. Mmmm, revesaksa....
DCW:
Altså,
det er mange som klarer seg, men de fleste holder ikke ut i
lengden. Mulig det er en av grunnene til at folk velger å
starte flere band. Men det har faktisk blitt en hel del
bedre nå i det siste.
SJD:
Og hva
tror du er grunnen til det?
DCW:
Jeg tror
kanskje noe av grunnen er at band ikke lar seg lure, ikke
lar seg hype så lett. De er lei, og styrer unna fellene...
SJD:
Revesaksa?
DCW:
Akkurat.
Selv, så prøver vi å holde en lav profil her, og vil heller
satse mer i Europa i begynnelsen. Når det gjelder band i
Oslo og miljøet mellom oss, så syns jeg det kokersom aldri
før. Det virker som om alle er nysgjerrige og spente hva
andre driver med. Vi synes Oslo har den klart mest
interessante rockescenen.
SJD:
You said
it mister!
SJD:
Og
utenfor bandlokalet, hva hører dere på da? Noe spennende og
underground, eller noe gammelt og overground?
DCW:
Nei det
blir vel litt av hvert tenker jeg. Vi har ganske ulik
musikksmak, siden vi er såpass mange i bandet, men det syns
vi bare er positivt. Akkurat nå går det mye i Hot Snakes,
Johnny Cash, Les Savy Fav, Tom Birtch, 31 Knots, Mogwai,
Transistor Transistor, Neil Young, Hanadensha, Mystery
Machine, the Disease....
SJD:
Pheeee...er
det mange flere eller?
DCW:
Kom
igjen, du klarer et par til. Neon Blonde, Permanent Fatal
Error, Mars Volta’s ’Amputechture, men det er
hysjhysj!, Pink Floyd, Malkovich, King Crimson, Bloc Party,
Bullet Union, The Birds Are Spies They Report To The Trees,
Colleen...
SJD:
Ok, ok,
ok, ok. Nå er jeg nesten redd for å be dere trekke fram
noen norske band som dere liker, men jeg vil vite hvem dere
respekterer, hvem dere går på konserter med og hvem der har
hører på hjemme.
DCW: Sorry
Slim, det gikk litt over streken på den forrige der. Men
når det gjelder Oslo, så er det som sagt veldig mye
spennende som skjer her nå. Noe vi selvfølgelig syns er
kjempebra. Noen norske band som har gått på stereoen i det
siste er Meta Forever, Aknebrud, Kaospilot, Killl, Snöras,
Serena Maneesh, Jr Ewing, Fork, Angora Static, Spectacle,
Next Life, Samuel Jackson5, Jaga, Noxagt, Aarabrot og
Dominic. Holder det.
SJD:
Skulle
det være morsomt? Seff holder det. Nå har jeg firehundre
band jeg må skrive opp her.
DCW: Hey, du
spurte oss, husker du det. Og du trenger ikke snevne alle
ikke sant?
SJD:
Heh, for
sent.
SJD:
Uansett,
hva er planen framover boys?
DCW:
Vi hadde
planer om å dra på stranda, bade og grille i parken. Men så
kom den kalde krigen. Så vi får låse oss inne i bunkeren,
øve, spille inn debut-skiva, gi den ut å flytte til Spania.
SJD:
Jeg er
med, ring meg!
Sjekk ut Don’t Cry Wolf på
www.myspace.com/donotcrywolf
Slim Jim Dean
slimjimdean@furoreiharare.com