Slim Jim Dean begynte å bli sliten av festivallivet, selv om den bare hadde vart èn dag. Men livet som utsendt for Furore i Harare er ingen lek. Det er en fest. Så han tok med seg de hjemmelagde akkrediteringene og slentret mot Rockefeller. Jeg hadde en date med jentene i Tralala, skulle se to av mine absolutt favorittband for tiden, Love Is All og the Wrens, og jeg måtte finne Ms. Doris Dalton, Furore i Harares faste fotograf.
Dorian ville ikke være med. Jeg var sjokkert, ikke være med? Tar du ikke jobben seriøst mann? Men, joda. Han skulle møte unge, elektriske kunstnere, henge med Accidents-rejects og intervjue jentene i Harmonica. Den mannen går aldri av jobb, hører dere? Aldri!
Jeg hooket opp med Ms.Doris Dalton på Hells Kitchen, traff hele Harrys Gym i det mørkeste hjørnet i lokalet, de joviale disco-rockerne skulle ta den helt ut, som de alltid gjør. Jeg og Doris avtalte daten vår med Tralala. Fire deilige jenter, som synger catchy, catchy pop-punk. Jeez, jeg kan ikke vente til å se de, eh..høre de.
Men jeg var sliten, herregud jeg var sliten. Og drømmene jeg har om natten får meg til å lengte tilbake til Quartfestivalen 96, pølser og brus og far og mors trygge hånd. Men nå er vi her Oslo, tigerstaden 2006. Deal with it! Ettersom jeg trodde jeg skulle dø av hjerteinfarkt på Morrissey konserten kvelden før, måtte jeg gjøre noe for å komme meg gjennom dagen, jeg hadde selvfølgelig lomma full av diverse beroligende midler. Vi er profesjonelle, mann.
Når vi ankom Rockefeller, dro Ms.Doris opp en altfor fancy telefon og ringte Stella i Tralala.
”Har du nr til jentene i Tralala?”
”Selvfølgelig, vi er buddies”
”What? Hvordan skjedde det? Kan jeg også få bli det?”
”Eeeeh, neppe. Jeg har fortalt litt om deg og de bare rynket på nesen. Sorry”
”Story of my life”
De møtte oss utenfor og dro oss med backstage på John Dee. Jeg prøvde å skryte av at jeg hadde vært der mange ganger før, men de var mer interessert i å pose men Ms.Doris tok bilder. Og hun tok mange bilder. Tralala er enda penere i virkeligheten, og når jeg endelig hadde fått summet meg. Kjørte jeg i gang med spørsmålene. Pheeeew.....
Slim Jim Dean: Ok girls, first of all, I love you…….
Tralala: Ooooo-keeeey, I guess we have to be polite and say that we love you to, but I don’t think we do.
SJD: No stress girls, I’m already used to it. So, where are you guys from?
T: We’re from Brooklyn, Neeeeeew Yooooork.
SJD: Cool, I’m actually talking to people from New York, so far I’ve only met people from Røa and Tønsberg.
T: You don’t go out much do you?
SJD: Well I’m here aren’t I? But hey, we got to move on, you’re going on in a minute….
SJD: How long
have you been playing in this band, and what are you doing
for a living back in New York?
T:
We’ve
been playing for three years now, but back then we were
called Tight Fit. And we’re working in different
record stores, got to get the money from somewhere.
SJD: Word! I
just do this though, but on the other hand, I don’t
have any money.
SJD: When I
try to describe your music, I don’t find anything
other than catchy, catchy pop-punk. People normally just
nod their heads in a I-don’t-know-man kind of way.
How would you describe it?
T:
Pop music with a bit of rough and tumble and a lot of
girlness.
SJD:
Hey,
that’s way better! And by the way, have you been to
Europe before, I mean as a band.
T:
Nope,
never ever. But we love it here, and we’d love to
come back again!
SJD:
Sure you
do. But are you as ignorant as the average American? No
wait, I’ll give you a test you. What do you know
about Norway?
T:
Hey,
we’re not ignorant.
SJD:
Sorry,
I’ve seen to many movies, and listen way to much to
bling-bling hip-hop. But what do you know about Norway?
T:
Well,
We’re really looking forward to see that sculpture
park, it looks both impressive and terrifying. And of
course, we’re going to buy a lot of black metal!
SJD:
Woo-hoo,
black metal, jjeeeejjjj…..oooo.
T:
Not a
big fan, are you?
SJD:
You
can’t love, when you’re a hater! Word.
SJD:
But back
to the interview. I really, really love your record, but
will you play any new songs on the show, and will there be
a new record out anytime soon?
T:
Thanks
Jim, you’re starting to show your gentle side…
SJD:
Hey,
don’t tell Dorian ok……og Ms.Doris,
ingen bilder av meg som rødmer ok. Det er jævlig varmt her
ikke sant!
T:
Calm
down Jim, we wont tell. But we’re definitely going to
play some new songs tonight, three or four maybe? And
we’ve just finished recording our new album. It will
be out this fall.
SJD:
Wow, I
can’t wait!
SJD:
But lets
take this next question, and this is some serious shit ok?
T: Ready
when you are Jim….
SJD:
How do
the boys in the band manage to play at all, with all those
pretty girls in front?
T: Hahahahaaa,
they’re all gay, so that works out just fine!
hahaha…
SJD:
Why are
you laughing, is it true or not?
T:
It’s
not true you dimwit…
SJD:
Sorry, I
didn’t learn that word in school, but how do they
manage then? Do you sleep with them, oh tell me
you’re not.
T:
We’re
not.
SJD:
Maaaaaaan….
SJD: But hey,
I’m professional, I can easily find back to the
track. How hard is it to make it as a new band in New York?
In Norway it fucking sucks, sucks I tell ya’!!
T:
Well, it
sucks in New York to Jim.
It's hard to make anything there The high cost of living,
apartment rents, practice space rents, crowded subways,
etc. But we put in our efforts in the name of rock.
SJD:
That’s the way girls. That’s the
way……
På
dette tidspunktet kom gutta i bandet inn å sa at de skulle
på om tjue sekunder, jentene styrtet drinkene sine, sa
hadet til Ms.Doris og løp ut. Jeg og Doris snek oss ut i
publikum, forbi en ravende vokalist fra Les Savy Fav iført
en Karpe Diem skjorte, og tok plass forran scenen.
I
det konserten startet, skjønte jeg at dette kom til å bli
bra. Fire damer i front, som spiller tamburin på hoftene og
synger hit på hit på hit. Jeez, jeg gikk rett i baren og
kjølte meg ned. Danset litt med vokissen i Les Savy Fav på
vei bort, men han danset ikke med meg, så jeg fortsatte min
ferd videre. Trygt tilbake på plass forran så ble
selvfølgelig Ms.Doris takket fra scenen. Takket de
hardtarbeidende Slim Jim Dean? Nei de gjorde ikke det. Jeg
løp tilbake til baren å kjøpte Fernet Branca, jeg var
skuffa.
Først midt i konserten klarte jeg å ta øynene bort fra
Tralala-jentene, og jaggu stod det ikk noen karer bak dem
og var bandet. Jøss, de hadd jeg glemt, tenkte jeg. Men det
er tross alt de som holdt konserten sammen, spilte tight og
fint gjorde de også. Bra jobba boys. Etter en halvtime med
Tralala musikk,begynte jeg egentlig å bli litt lei. Det er
tross alt grenser for hvor lenge man kan høre jentepunk
uten svinger, men ikke uten kurver. Men da var det
plutselig ferdig også. De kjenner sine grenser, herlig.
Etterpå dro Ms.Doris på nachspiel med Tralala-jentene på
mono. Og sa hun fra til meg? Nei hun gjorde ikke det, jeg
var skuffa. Men allikevel glad. For nå skulle jeg møte
Dorian på Garage, henge med alle medlemmene i alle
Oslo-bandene som finnes og danse til Oslo-beaten. Kan ikke
være skuffa da Jim. Og det ble jeg ikke heller......
Slim Jim Dean
slimjimdean@furoreiharare.com