Intervju: Yeasayer
At Yeasayer er et av årets, og fjorårets, mest hypa band er kanskje ikke noen hemmelighet. En enda mindre hemmelighet er det vel det at de fortjener det.
Når et så spennende band skal gjøre en opptreden i Oslo, da er det ikke lett å fikse billetter. Hvertfall ikke når du er et såpass rotehue som jeg er. Men et intervju klarte jeg å fikse. Hva tror du om meg a?
Jeg fikk møte bassist Ira Wolf Tuton og gitarist/vokalist Anand Wilder i kjelleren på John Dee. De var hva jeg vil kalle mindre pent kledd med klær som uten tvil har gått i arv eller kjøpt på Fretex. Ikke det at det er noe i veien med det altså. Og de var blide. Da går ting alltid bra skal du se…
Hvor bra har dere hatt det i Norge så langt?
IWT: Norge har vært veldig bra så langt. Vi har vel vært her i ca 5 timer, og det vi har sett fra innsiden av van’en vår har vært bra. Selv om det først og fremst har vært en Tom Cruise film som har tatt opp tiden vår. Vi har også vært og spist på en strålende Vietnamesisk restaurant rett nede i gata.
Ja, Vietnamesisk mat er vi jævlig gode på. Hvordan vil dere kategorisere musikken deres? Ut i fra sjanger mener jeg.
(I kor): Pop musikk.
Så enkelt?
AW: Ja.
Greit. Jeg godtar det jeg. Hva betyr bandnavnet deres?
AW: Det er et engelsk ord. Og det er det motsatte av en ’Neysayer’. Altså en eller noen som er veldig kjappe med å rope ut ’JA’ i de fleste tilfeller.
Hvor henter dere inspirasjon fra? Det må jo være mye rart.
IWT: Vi henter inspirasjon fra absolutt alt. Det er en stor verden der ute.
AW: Vi begynner med en ide, også ser vi hvor mange forskjellige ting vi kan få inn i den ideen uten at vi blir gale.
Det høres sånn ut ja. Men dere får det jo til også. Dere høres ikke gale ut enda.
Var det sånn at konserten dere spilte på South By South-West var gjennombruddet deres?
AW: Det er det alle sier, men vi spilte fortsatt mange konserter etter det hvor det ikke var noen. Jeg har lest det over alt jeg også, men hvor var alle i Pittsburgh?
IWT: Haha..ja, og i Cleveland. De likte oss absolutt ikke. Der var det bare oss og det bandet vi spilte med.
AW: South By South-West var vel i mars, og vi spilte fortsatt konserter for absolutt ingen så sent som i september. Så jeg tror ikke at noen av oss vil kalle det for et gjennombrudd.
Ok. Da var det oppklart! Absolutt ikke noe gjennombrudd der nei.
IWT: Men det var bra på den måten at vi fikk folk til å høre om oss. Etter det så visste hvertfall noen at det var et band der ute som het Yeasayer. Men vi hadde jo ikke gitt ut noe album, så da er det rimelig vanskelig å få folk til å komme på konsert.
Jeg skal spare dere for all tullet som ble sagt de neste fem minuttene, men jeg skal si dere at det var fem jævlig hyggelige minutter. Disse gutta er så utrolig down to earth. Og ufattelig morsomme…
Hvor lenge har dere spilt sammen?
AW: Tre år
Og dere har kjent hverandre hvor lenge?
AW: Vel, vi to er fettere så vi har vel kjent hverandre så lenge som det er mulig. Chris har jeg kjent siden første klasse og Luke har vi kjent..
IWT: …fem år.
Hvordan endte dere opp med å spille den musikken dere spiller nå?
AW: I begynnelsen så spilte vi musikk som fokuserte veldig på vokalen, men når vi kom skikkelig i gang begynte vi å blande inn alle disse forskjellige elementene og vips så var vi der vi er nå.
IWT: Også var det å bare jobbe sammen. Vi begynte å utfylle hverandre jo nærmere vi kom den musikkstilen vi ville ha.
AW: Jeg må innrømme at jeg var jævlig redd for at folk skulle si at skiva vår helt usammenhengende. Den starter jo med ’Sunrise’ som egentlig er en club-banger og avslutter med ’Red Cave’ som er en hippiejam rundt et bål. Men det virker som at folk mener vi har en sound. Og det er jo bra.
Haha..
Ja, dere har virkelig truffet noe. Skiva går på spilleren min konstant. Den er utrolig fet.
IWT: Tusen takk. Alltid kult å høre.
Hva mener dere med ’All Hour Cymbals’?
AW: Vi prøvde å finne et navn som beskriver den altkomposerende naturen til skiva. Det at den bruker så mange inspirasjonskilder og har så mange forskjellige stiler. Også ville vi ha noe med cymbaler. Veldig mange band bruker cymbaler på en rockemåte, altså litt sånn overivrig ved å bare slå løs på dem hvis en del av en sang er litt intens. Det er ikke sånn vi mener cymbalene skal bli brukt.
Hva syns dere om all hypen som har omringet dere siden dere slapp skiva?
AW: ’Show me the money’
IWT: ‘Ja, Show me the money’.
Haha, så det har ikke blitt så mye penger enda nei? (Det forklarer kanskje klærne deres).
IWT: Haha, neida seriøst. Det har vært herlig. Uten tvil jævlig kult.
AW: Vi visste jo ikke hvordan den kom til å bli tatt imot. Vi håpet på og kanskje få noen få tilhengere, så dette har utvilsomt gått over alle forventninger. Men vi lagde jo skiva i håp om at vi skulle nå ut til et bredt publikum, og det har vi jo klart. Vi har 60 år gamle menn på konsertene våres og vi har ’’jailbait’’, altså 13-14 år gamle jenter, på konserten våres.
IWT: Hehe.
AW: Og vi får masse bra kritikk. Det er utrolig hyggelig. Men det er også kult å få dårlige kritikker. Så lenge folk har en mening om musikken vi lager, så er vi fornøyde.
IWT: Det er sant. Noen av de beste anmeldelsene jeg har lest har vært dårlig. ’De høres ut som Animal Collective som prøver seg på en Queen cover’. Det høres jo dritfett ut.
Det gjør det faktisk ja. Hvordan har ting forandret seg etter at skiva ble sluppet? Ikke med tanke på pengene vel og merke..
AW: Nei, som sagt så er ikke pengeproblemene helt borte enda. Men turneene er blitt enklere å leve med. Nå har vi en turnemanager som tar seg av oss og alt det andre man må gjøre, og det er ganske deilig. Det er også mye bedre å turnere i Europa enn i USA. Herspiser vi godt, og vi får betalt litt av pengene før vi er i byen til og med. Jeg tror ikke vi har brukt våre egne penger enda på denne turneen, kun brukt litt av det vi får for å spille. Det er jo nytt.
Kunne ønske jeg tjente penger på den måten.
IWT: Men utover det så har ikke ting forandret seg så veldig. Det er jo dette vi gjør. Har spilt konserter mange år nå og det kommer vi til å fortsette med.
Husker dere en konsert i Liverpool med et band som heter Accidents Never Happen?
IWT: JA! De var fra Norge de.
Det stemmer. Det er venner av oss i Furore.
IWT: De flytta til England for å turnere de. De flytta til en øy for å turnere. Hahaha. Fy faen. Men de var herlige de.
AW: Var det ikke sånn at de egentlig flytta dit på grunn av at dama til han ene studerte der?
Jo, jeg tror det. Men de klarer seg bra de nå. Spiller konserter og styrer.
Dere kommer også tilbake hit til sommeren. Skal jeg fortelle våre lesere hvilke festivaler de burde dra på i sommer?
AW: Ja. Be dem dra på Øya Festivalen og Hove Festivalen. Da blir det fest.
Da gjør jeg det. Jeg gleder meg til det allerede. Jeg skal på begge så da kan vi si oss ferdig nå og snakkes igjen til sommeren. Ok?
IWT: Selvfølgelig. Kult at du kommer dit også og takk for at du tok deg tid til å intervjue oss.
Seff.
AW: Var det sånn at du ikke hadde billett til i dag?
Ja.
IWT: Da får du bli med meg nå så setter vi deg på lista.
Så fulgte han meg til inngangen og satte meg på lista. Herlig…
Petter Milde