Harrys Gym sier om seg selv at de spiller ”misantropisk pop møter postdisco”. Slå meg Slim! Drømmer jeg? Hvis jeg drømmer, ikke vekk meg baby. Men hei! Sover dere sammen? Vel, dette er ekstreme tider, vi må ta kjærlighet der vi kan. Og varmen, varmen får meg til å bli gal.
Uansett, som Slim sa: ”Dorian, du er jo en kjent misantrop”.
”Ja”, sa jeg, ”og så har jeg jobbet en sommer som postmann. Men disco vet jeg lite om”.
Slim så ned og nektet å møte blikket mitt, mumlet noe om unge år på ”Skansen”. Den lykkeligste tiden i hans liv sa han.
Vel, så var vi dekket på det området også…
”Hei kusk! Kjør meg til Harrys Gym så fort remmer og tøy kan holde”.
”Ja Sir, så fort remmer og tøy kan holde Sir!”.
Erlend (tangenter) tok den utakknemlige jobben å prate med en opphisset Dorian:
Dorian: Hei Erlend, hvordan er livet for Harrys Gym om dagen? Hørt låtene deres og jeg elsker det.
Erlend: Da elsker vi deg også. Og livet er godt, takk som spør! Etter noen intense måneder har Harrys Gym vært sommerstengt de siste par ukene, så alle har fått litt tid til å lukte på blomstene. Men nå er det nok slaraffenliv. Vi skal tilbake til vårt aller helligste og spille inn noen nye låter som er gode albumkandidater.
Dorian: Første gangen jeg har opplevd gjensidig kjærlighet… .
Dorian: Okej, ut av asken etter Dharma oppstod Harrys Gym. Dette burde jo være allmennkunnskap, men for de som sov i timen, fortell!
Erlend: Hm, ja. Etter 3 år og hundre jobber i inn og utland med Dharma, fant
vi ut at noe måtte skje. Musikalsk sett begynte vi å røske i forskjellige retninger, så det føltes naturlig å splitte prosjektet i to. Mot slutten av Dharma var det vel strengt tatt to forskjellige ting som foregikk på scenen, vi fikk endel ”likte ikke første halvdel av settet, men faen så fett andre del var!” Og vice versa... hehe. Det var vel kanskje en grei pekepinn på at noe måtte skje.
Uansett, ett medlem forsvant, og Harrys Gym oppsto. Følte ikke det var naturlig å fortsette under Dharma, så vi gikk tilbake til et tidligere navn. Gikk rett i studio (vårt eget som var under konstant oppbygning) og la ned skisser på nye låter, brukte en del tid på å produsere fram det lydbildet vi var ute etter.
Dorian: Åh, den gamle historien om fugl Føniks. Så hva er egentlig forskjellen på Harrys Gym og Dharma?
Erlend: Dharma var DIY hippier, vi er DIY...tja...Blir det for bittert å si realister...? HAHA! Nerds er vi vel uansett. Vi er jo stort sett samme gjeng som før, så sånn sett kunne vi fint fortsatt under samme fane. Vi spiller fremdeles popmusikk, men den er strammere, mørkere og mer rytmisk. Det ligger en mer ensartet tanke bak Harrys. Mye av forskjellen, for vår del, ligger i at vi har et mye klarere mål nå enn det vi hadde før. Vi har alltid vært ekstremt hardtarbeidende, men det siste året under Harrys nå, virker det som vi faktisk arbeider i takt!
Dorian: Skjønner, jævla hippier, klipp håret og få deg en jobb!
Erlend: Nei… Slapp av nå Dorian.
Dorian: Rolig nå. Videre da. Hvor knyttet er dere til Soundtrack Of Our Lives? Så vidt jeg forstår ble Harrys promoen mixet i Sverige av Kalle Gustavson?
Erlend: Vi ble kjent med gutta da vi spilte inn plate i studioet til Kalle. Etter det spilte vi support for dem på en norgesturne, og har møtt dem når de har vært i Oslo og lignende. Stemmer at vi var en tur over til Kalle med promoen, men det var litt mer for å sjekke trykket, hehe. Han har bygd opp studioet sitt selv og driver ganske likt med studio som oss, i forhold til sitt eget band, så vi har prøvd å plukke opp det vi kan fra ham. Til slutt endte vi opp med Tambourine Studios i Malmö. De har god peil og gjort en bråte med fete ting! I tillegg var de rørende tillitsfulle. Vi fikk sove der om nettene, og kunne løpe rundt og kjæle med alt det fine utstyret som står der.
Dorian: Jeg vet, svensker kan være rørende naïve. Men tilbake til Norge, hvordan er det å være et popband i en by som Oslo?
Erlend: Aner ikke... Nei, Oslo er en kul by det! Fremdeles så lite at etter et par år i byen så kjenner en absolutt alt og alle som noensinne tenkt på å lage musikk! Hehe. Men sånn er det vel overalt... Etter at det gikk opp for folk at det er venninna til mora si som skriver i alle gratis avisene, og f.eks. Tiger har kommet inn med noe lavere skuldre, har det blitt litt enklere å puste her også... Synes det er et konstruktivt miljø i Oslo for tiden!
Musikalsk havner vi kanskje mellom to stoler i Oslogryta. Ikke like tøffe som rockerne og ikke like godhjerta og singalong-vennlige som poporkestrene. Men sosialt er vi såpass folkelige og spritglade at vi kan trives med alt fra blodtørste punkere til tandre gutteromstrubadurer.
Dorian: Men allikevel forlater dere Oslo og drar til England for å spille inn skive til høsten, stimmt das korrekt?
Erlend: Stemmer på en prikk! I alle fall om en tar med at det er for å fullføre den plata vi har jobbet med i vår! Vi har hatt flaks og møtt noen som liker oss godt nok til å tilby oss en hjelpende hånd for å gjøre ferdig skiva. Etter så mye jobbing på egenhånd, så er det faktisk litt digg med noen friske ører. Vi gleder oss!
Dorian: Ryktene vil ha det til at Magne Furuholmen er fan og henger i øvningslokalet når dere øver?
Erlend: Og vi har en utstoppet Morten Harket hengende på plakett over miksepulten! HAHA. Wow, hvor har du alt dette fra? Gutten som har gjort hjemmeleksa si, det skal være sikkert! Ante ikke at noen visste så mye om oss... Om Magne ikke henger ut på øving, har han i alle fall hatt et par fingre med på veien! Anne Lise (vokalist og låtskriver og superkul. red anm.) spilte gitar i bandet hans et par runder, så han har fulgt med på oss siden.
Dorian: Åh, dere skulle bare visst! Sviket stikker dypt kan jeg i alle fall fortelle deg Erlend. Og hei! Vi er jo profesjonelle godamit!
Dorian: Men for å få oppmerksomheten din vekk fra hvordan vi vet alt dette. Det må være enormt fett å ha et eget studio å øve i, spille inn og alt som følger med. Da mener jeg naturligvis alle modellene som henger ut der…
Erlend: Ja, det er utrolig fett! Vi liker de fleste, men setter ekstra stor pris på de som er modeller. Utenom så blir det mye forskjellige folk. Fra alvorlige tøffinger til barnslig pludrende store barn. Mange er lette å elske. Vi har for eksempel lært om hudpleie og skating - ting vi ikke visste noe om fra før. Nuvel. Arbeidet i eget studio fungerer utrolig bra, men det falt vel ikke akkurat ned i hendene på oss. Selve studioet er Bjarnes (trommis) fortjeneste, og han driver det på daglig basis. For vår del som band har det vært en prosess på et halvt år, der vi litt etter litt klarte å gjenskape lyden i hodet ned på tape. At alle fire skal produsere i noenlunde samme retning er jo også et poeng og den greia der blir bare bedre og bedre! Klart det er en sinnsvak fordel, anbefaler alle å gjøre det samme! Arbeiderne skal ha makt over egne produksjonsmidler!! Host.
Dorian: He he… Stick it to the man!
Dorian: Så et standardspørsmål. Hva får dere til å spille i band?
Erlend: Fame and Glory. Intens glede av å kunne lage lyd. Erkjennelsen av at man ikke duger til noe annet.
Dorian: Ikke vær så hard mot deg selv nå, du er sikkert fink til noe annet også…
Dorian: Hva vil dere publikum skal sitte igjen med på slutten av kvelden?
Erlend: Ideellt sett sitter de igjen med sommerfugler i magen, vatt i hodet, klump i halsen og altfor høy promille. Men alle tegn på en reaksjon mottas med takk.
Dorian: Noen band dere ønsker å trekke fram i Oslo eller Norge?
Erlend: Hiawata! og Årabrot. Finfine Osloband!
Dorian: Tusen tusen takk Erlend. Det har vært en ære.
Erlend: Det er så lite, så lite Dorian. Snakkes.
Harrys Gym spiller sin deilige pop, misantropisk på tross, 9 august på Inernasjonalen som en del av Klubb Øya. Legg fra deg hardcore-skivene for en kveld og ta turen.
Sjekk også ut:
www.dagbladet.no/kultur/2006/05/22/466882.html
myspace.com/harrysgym
harrys-gym.com
Dorian Gay
"don't you wish you could be dorian gay, just for one day?"
doriangay@furoreiharare.com