Intervju: Familjen
Det var en sur tirsdag og en sliten stakkar som vandret gjennom Oslo sentrum denne ettermiddagen. Livet var litt surt det også, uten at jeg helt skjønte hvorfor. Var det pga det norske landslaget? Gerd-Liv Valla? Eller at han over meg spilte bass hele natten? Grunnen husker jeg ikke nå, men utafor Mono stod Mikal Telle med det nye svenske stjerneskuddet Johan T. Karlsson som er bedre kjent som Familjen og venta på meg. Han hadde med seg sin live-partner Andreas Tilliander. De var blide alle tre og vi kjappet oss inn i den nye delen av Mono for en liten prat.
Johan: Helt sjef! Har akkurat kommet hjem fra spelning i Trondheim. Følte at det gikk veldig bra. Virker som en del folk kom for å se oss fordi de har hørt musikken også, mens resten fikk med seg noe nytt. 120 Days spilte i lokalet ved siden av og jeg er litt deppa for at det kræsja litt, for jeg hadde lyst til å se dem live. Synes skiva deres virkelig er kanonbra.
Andreas: Og nå er det Oslo igjen gitt! Vi har spilt her før og gleder oss alltid. Har bare rukket Living Room og Blå så langt. Litt synd at andelen uinteresserte var litt for høy på Blå, men det visste vi jo. Var jo tross alt en lanseringsfest eller noe slikt. Ble en fin fest uansett! Og vi er jo glade vær gang vi spiller.
J: Og når vi jobber med så bra folk som Mikal Telle kunne det ikke vært bedre. Mannen kan jo alt! Dette hadde vel ikke gått uten han. Jævla bra mann!
EE: Og i kveld da, blir det full fest i Oslo?
J: Ja, faen det har jeg ikke tenkt på. Vi må jo stikke ut når vi først er her synes jeg.
A: Det mener jeg og. Vi sitter for lenge på hoteller og lager musikk mens vi drikker vodka fra TaxFree i små tannglass. Litt sånn ”stakkar-meg-her-sitter-jeg-aleine-med-billig-børst-og-ser-ut-av-vinduet” høres det kanskje ut, men vi får jo jobba mye mens vi er ute på tur. Og det er ikke lett hvis du f.eks. er et band på fem stykker som ikke tåler trynet på hverandre.
J: He, he... Rockstars altså...
EE: Ja, dem ass. Må bare stille dere et kleint spørsmål som dere sikkert er drita lei av å få stilt. Hva er grunnen til at du synger på dialekt-svensk og ikke engelsk?
A: Den kan vel ikke jeg svare på... Ha ha.
J: Okei spørsmål, men har hørt det noen ganger før. Men teitere når folk ikke gidder å spørre. Men, grunnen er ganske enkel egentlig. Skulle jeg sunget på engelsk tviler jeg på at feelingen på musikken hadde blitt det samme. Som når du spør om dette, betyr det at du har lagt merke til det og det synes jeg er veldig kult. Håper du liker skiva i tilegg da.
EE: Åh, jess. Digger den jeg vøtt.
(Faktisk helt sant, smiska ikke.)
J: Tack så mykke! Når jeg tenker på det hadde det vært bedre å synge på engelsk enn om jeg skulle prøvd meg på Stocholm-dialekt. Det hadde ikke fungert idet hele tatt. Kanskje jeg prøver på engelsk en dag, men tror nok ikke det. Og det går fint for Timbuktu, Säkert, Bob Hund og ikke minst Dungen. Han har jo slått an big time.. Det blir ikke engelsk med det første for Familjen. Selv om det ikke er korrekt i visse kretser. Men dem skiter man bare i
EE: Da mister vel ”Det snurrar i min skalle” all sin betydning om det skulle synges på engelsk. ”It’s spinning in my head”. Nei, å holde deg til skånsk er lurt. By the way, hva menes egentlig med ”Det snurrar i min skalle”?
J: Alt egentlig. Ha ha, du veit. F.eks. kjærlighet, det går opp og ned og det blir for mye. Skallen snurrer. Kan selvsagt gjelde for mye mer.
A: Også når man blir for full?
J: Spesielt når man er for full!
EE: Ha ha. Skulle ikke 7-tommer’n vært ute i dag egentlig?
J: Hm.... Mikal?
Mikal kan fortelle meg at den er ute digitalt med bonussporet som gjør den spesiell. Men selve plata er utsatt. Ingen av de tre hadde sett den i fysisk form ennå. Den lå visst på posten... Mikal kunne fortelle at portugisisk MTV allerede hadde plukka opp musikkvideoen og at den hadde fått en høy rotasjon der nede. Men de hadde visst måtte kutte noe av slutten grunnet strenge regler om strober som kan føre til epileptiske anfall. På anfall. På anafall. Fantastisk video forresten! Sjekk den på nettet. Men ikke om du heter Ian Curtis med andre ord.
A: Ha ha, tenk om det sitter masse unger foran portugisisk tv akkurat nå å fråder pga musikkvideoen til Familjen. Fjærne greier. Trodde ikke det var regler for sånn, men at det hadde holdt med en warning i begynnelsen.
EE: Disse reglene er til for å brytes! Men må spørre om hvor lenge har Familjen pågått? Siden tidenes morgen?
J: Egentlig bare 2 år. Den første EP’en kom for halvannet år siden og vips er albumet her. Andreas har spilt en del rundt omkring før med sitt soloprosjekt (www.myspace.com/andreastilliander) og begge som DJ’s , men Familjen er en relativ ny historie som kom etter mange år med jobbing, så det var ikke over natten altså. Selvom det høres sånn ut.
EE: I see. Hva er dere har lytta mest til a? Musikken som inspirerte?
J: Vel begge liker godt Acid House og klubbmusikken fra slutten av åttitallet og nittitallet. Det vi vokste opp til. For min del er det Manchester og Hacienda-bølgen som sikkert har satt mest preg. Happy Mondays og alle de der. Må jo nevne Depeche Mode og Kraftwerk også. Lenge siden jeg har hørt på de når jeg tenker meg om.
A: Du hørte jo på det før vi dro hit... He he... Jeg er veldig i samme gata egentlig, men har alltid hatt en dragning mot techno og litt tyngre elektronika. Tror jeg mista litt av rocken egentlig. Men Johan liker ren rock bedre enn mer. Om det finens noe som ren rock da. Klassisk rock heter det visst i disse dager. Begge liker det som skjer innen indie. En umulig sjanger å definere ettersom alt kalles indie disse dager. Men det at man tør å blande sjangre, inspirasjonskilder og musikalske utgangspunkt gjør det spennende å være interessert i musikk i 2006. Enten man spiller sjæl eller er opptatt av god musikk. Liker man det ikke, tar det tre sekunder på internett og heisann, der er det noe man liker. Nå føler jeg bare at jeg prater piss egentlig, og denne diskusjonen kunne vi hatt til klokka ett i natt. Og vi må være på NRK Radio klokka seks....
EE: He he, den diskusjonen der kjenner jeg godt til. Har dere noen spesielle krav når dere er på turné? Bli kjørt av limo over alt eller kun hvite rom overalt?
J: Nja... Vi er veggiser begge to og da får man som regel mye rart servert. Her er ris. Her er spaghetti. Her er brød. Noen steder er veldig bra, men da mest i de store byene som har mye man kan velge mellom. Det varfaktisk verre når jeg jobbet fulltid,. Der måtte man gi beskjed tidlig på året om man var vegetarianer, muslim eller allergisk. Jeg begynte i jobben i mai og hadde derfor ikke fått sagt fra. Fikk beskjed om at det var for seint og endte med at jeg spiste Corn Flakes i et halvt år. Har ikke spist det siden.
A: Husker spesielt når jeg skulle fly til Japan for å spille. Glemte å fylle ut feltet MAT under bestillingen av billetten. Jeg sa fra da jeg kom på flyplassen og de lovte at dette skulle jeg ikke bekymre meg for. De var forbrett på dette. Hadde skjedd mange ganger før. Fra Svergie til Japan er det ganske langt og jeg gleda meg som et barn til å få mat. Blei rimelig skuffa det jeg fikk en serviett, en skje og et grønt eple. Satt og skrek den siste timen av turen....
EE: Off... Høres bad ut, karer. Mat er ingen spøk tydeligvis. Hva er planen framover?
J: Mye spillejobber både her i Norge, Svergie og Danmark. Vi prøver oss først på landene som kan forstå språket, men vil gjerne få til en tur til Tyskland også. Og det blir festivaler til sommeren. Da spiller vi på Hovefestivalen også. Har hørt mye bra om opplegget der nede. Også ble vi booka så tidlig. Blir litt ”Familjen tar over Norge” til slutt. Ha ha, vi gleder oss veldig, men det er ikke lenge til jul og det blir nok digg å få slappet av litt også.
EE: Det høres ut som en fin framtid synes jeg. Og Hove blir nok en vinner. Har dere noen last words?
A: Kan jeg hilse til mamma? Eller mammaen til Johan?
EE: Klart!
A: Hej, mamma! Hej, mamman til Johan!
Jeg takker for meg, får gutta til å posere litt i bakgården på Mono og de ble svært imponerte over varmelampa der. I Sverige er det jo faktisk fortsatt lov til å røyke inne... Sjukt land Sverige... Men de har flott musikk og bra mennesker. Ikke minst.
Erick Ellectrick