9.desember 2007:

Two Gallants – Garage

Intervjuet

Ja, da var endelig kvelden her. Petter Milde skulle endelig få møte Two Gallants. Både i enerom og med publikum. Savnet har vært stort og drømmene har løpt over alle hauger. Svetten har rent og tårene trillet. Men, endelig var kvelden her.

Kontorlokalene til Garage var stedet. Jeg har vært på Garage før, og som oftest drukket øl, men denne gangen fikk jeg faktisk ikke lov til å drikke øl. Jeg fikk ikke lov til å drikke øl på Garage! Jaja, da har jeg jo opplevd det også. Jeg møtte gitarist og vokalist Adam Stephens i baren hvor han prøvde å få tak i en Guiness (riktig, de fikk lov til å drikke), men mottok trist og litt oppgitt meldingen fra bartenderinnen(?) at det ikke var å oppdrive. Fra baren og mot kontorlokalene gikk han å synsa om hva som hadde skjedd, med tanke på at det ikke var noe Guiness å få tak i, og funderte på om inngangene til Norge hadde fryst. Dumme amerikanere. Men jeg lo med, som den falske jævelen jeg er, og sa at vi lever i ett lukket samfunn her i Norge. Han lo litt, men ei overbevisende. First strike..

Vel oppe på kontoret satte jeg meg ned og fikk hilst på tromissen, Tyson Vogel. Han satt der med ullgenser og en brødskive med noe ekkelt på, men han hilste pent. Etter litt fomling og nervøse sitringer klarte jeg endelig å begynne intervjuet.

Velkommen tilbake. Dere har vært her en gang før dere, på akkurat samme stedet også. Har dere gode minner herifra?

2gs


AS: Joda, det stemmer det. Vi var her en gang for to år siden. Ikke så utrolig mange folk som var her, men det var en herlig stemning. Håper det
blir noe sånt i dag også.

Det blir nok fullt hus og knall-bra stemning i kveld, det tror jeg nesten jeg tør å love deg. Er dere her for å promotere skiva, eller er det bare for moro skyld?

AS: Vi ser hvertfall ikke på dette som noe promoterings turné, vi driver ikke med promotering. Vi spiller musikk for å spille musikk, og det har seg bare sånn at skiva har kommet ut nå. Men det er ikke derfor vi er her. Vi vil bare vise musikken vår til masse folk og ha det gøy.

Second strike? Nei, det var det nok ikke. Men nå vet jeg at de syns jeg er teit! De likte tydeligvis ikke ordet ’promotering’, så heretter skal jeg love dere at jeg valgte ordene mine med omhu. Jeg må jo vise at vi i Furore er ’coole’.

Skal dere spille mye konserter i Europa?

AS: Ja det blir en del konserter i mange forskjellige land, men mest i Vest-Europa.

Hvordan blir dere tatt i mot i Europa a? Kommer det masse folk på konsertene?

AS: Vel dette er bare tredje konserten så langt, hvertfall på fast landet. Vi har spilt to uker i England nå og det gikk rimelig greit..tror jeg. Men jeg aner ikke hvordan det kommer til å bli fremover nå. Det var helt ok forrige gang, men..man vet aldri.

I kveld kommer det hvertfall en liten gjeng. Garage er ikke drit stort, men jeg har hørt det er utsolgt, og da blir det nok trangt og klamt. De virker faktisk ikke helt overbevist. Og jeg føler jeg må fortelle at jeg kjenner mange folk som er ihugga fans, og at dette blir strålende. Jeg merker en liten optimisme, men sågar ikke stor. Hmm, nå føler jeg at jeg roter meg bort litt med svada prat her, så jeg forsøker å bytte emne.

Hva handler tekstene dine om? Jeg syns det virker som om du er en utrolig bra forteller. Er det bare historier eller handler det om ting som har skjedd i livet deres?

AS: Alle sangene er noe eget. Noen er bare historier jeg finner på, og noen handler om ting i livet mitt, eller vårt. Det er ikke noen rød tråd vi følger, vi bare skriver sanger om det som passer best der og da. Lar fantasien og følelsene flyte. Skjønner?

Jada. Fantasi og følelser. Jeg er med.

AS: Det blir veldig sånn. Jeg prøver jo ikke å skrive hitlåter hver gang en ny sang ligger i kortene. Det er ikke stjernestatusen vi er ute etter. Som jeg sa i stad, vi spiller musikk for å spille musikk!

Jeg hører deg klart og tydelig, mann. Deilig å høre at dere mener det. Selv om jeg har lyst til å bli stjerne, og syns dere er stjerner. Men nok om det. Handler ’Las Cruces Jail’ om Billy The Kid?

AS: Ja det gjør den. Det er en fantasifortelling om hva som kunne ha skjedd hvis Billy klarte å rømme, hvis han i det hele tatt har levd. Det er jo fortsatt mange diskusjoner om han egentlig ble drept av Pat Garret og mange diskusjoner om han i det hele tatt har levd. Flere år etter at han døde så var det en hel del av folk forskjellige steder i verden som påsto at de var Billy The Kid. Alle er jo litt fascinerte av ’cowboyer’, og det er jeg også. Så etter å ha lest en del om han og hørt forskjellige myter, så måtte jeg bare skrive en sang om han.

Yeah. Det syns jeg var kult da. Ikke det at jeg er så fascinert av kåbboyer, men det var en kompis av meg som fortalte meg at den handlet om det, og da måtte jeg jo spørre når jeg først hadde sjansen.

Er det noe eller noen spesielle steder, ting, personer dere henter inspirasjon fra?

TV: (ja, det er første gang han snakker) Vi har faktisk snakket en del om dette, og vi har kommet frem til at det ikke er noe eller noen spesielle som er inspirasjonen vår. Det er heller ting man opplever på veien. Høydepunkter, interesser osv. Det er det som er inspirasjonen vår. Det å spille musikk sammen, to kompiser som kan gjøre det de liker best, sammen.

Tror dere musikken deres ville vært annerledes hvis dere var flere i bandet?

AS: Den hadde nok vært litt annerledes ja. Vi har hatt med noen folk på konsertene våres før og det har funket ganske bra. Men det er som oftest
bare oss to, det er sånn vi liker det.

TV: Med flere folk i bandet så hadde det fort blitt noen som hadde blitt stående i bakgrunnen, men når det bare er oss så er begge foran på scenen, og ingen blir fremhevet som noe sjef eller en brikke.

Det virker som om dere vil nøyaktig samme greia her, skikkelig bestekompiser. Hvor lenge har dere spilt sammen?

AS: Vi har spilt sammen siden vi var 12 år gamle, og vi har drevet med dette (Two Gallants) i cirka 5 år nå.

Siden dere var tolv år? Det er faen ikke dårlig (jeg vet ikke helt hvor gamle de er, men det er mest sannsynlig en stund siden de var tolv)!

Hvordan musikk spilte dere før Two Gallants a?

AS: Drittunge musikk!

Hahahaha. De ler, jeg ler, ja nå har vi det koselig her på Garage. Mørket har begynt å dekke vinduene og nervøsiteten min har lagt seg og de er litt mer åpne. Skal jeg tørre å spørre noen dumme spørsmål? Nei, I think i’ll keep it safe.

Har dere planer om å gjøre det her for alltid?

AS: For alltid! Langt inn i evigheten! Du vet. Gitaren i hånda, trommestikkene i hånda. (Han ser helt frelst ut der han sitter)

Er det bare musikk som gjelder, eller gjør dere andre ting også?

AS: Nei. Det er så mye konserter at det sjeldent er tid til noe annet. Vi har ikke mye fritid på turnè heller, så vi får aldri sett noe spesielt av
de stedene vi spiller og det er ikke drit mye å gjøre på bussen. Vi prøver å få lest litt.

TV: Men når vi endelig er hjemme å har litt fri så bruker vi mye tid på venner og familie. Det blir liksom bare til det.

AS: Man kan bli litt lei av å ikke se familie og sånn, og det er vi vel egentlig nå, så når vi er ferdig i Europa så skal vi ta en pause. Litt ’ikke musikk tid’.

OK. Men det er bare en pause. Dere forlater oss ikke?

AS: Neida. Vi vil bare slappe av hjemme litt.

Pheew, ble litt redd for at de skulle stoppe å spille, men det virket ikke sånn. Jeg tror de bare var slitne nå. Så ta det med ro, vi får bare holde
sammen i mellomtiden…

Dere er fra San Franscisco. Nærmere bestemt ’The Bay Area’. Er ikke det ett veldig punkinspirert område?

TV: Nei. Eller jo. Du har jo Operation Ivy, Green Day og Rancid som er derfra, men det er mer på østsiden. Det har bare blitt fremstilt sånn
siden de er såpass store punk band.

Ble sittende en stund nå å snakke om punk og området der de er fra. Jeg er jo en gammel punker og har vært der for å oppleve stedet hvor punken vokser på trær. Ble satt litt på plass…

Over til noe helt annet, gutta. Kan dere fortelle Furores lesere om hva som skjedde i Houston?

AS: Nei.

Kom igjen a!

TV: Ok, vi kan gi deg en kjapp oppsumering. Politiet kom på scenen og angrep oss, Adam ble skutt med strømpistol, jeg angrep politiet og ble
arrestert.

Haha, jævlig bra. Det er jo en strålende historie å kunne fortelle. Dramatisk men strålende. Dere kan hvertfall være trygge på at det ikke
skjer her.

AS: Det vet vi. Sånt skjer bare i Texas!

Jeg trodde han var fascinert av ’cowboys’ jeg. Kanskje han bare liker de gamle, ikke de som løper rundt å tror de er det nå.

Noen andre kule historier fra den siste tiden på veien?

AS: Jeg mista buksa mi i går. Var jævlig drita, og nå finner jeg ikke buksa mi. Det er jo en kul historie!

Haha. Absolutt en bra historie. Men det er kjipere å miste buksa enn å bli skutt med strømpistol spør du meg. Jeg lurer forresten på om du har med skjerfet til en dame du møtte i Sverige/Norge for ett par år siden? Du gikk tur med hun og lånte skjerfet hennes men ga det aldri tilbake. Så
hadde du sagt at du skulle ta det med neste gang.

Litt stille her nå…

AS: Det kan ikke ha vært meg. Det må ha vært Tyson.

TV: Neeei, det tror jeg ikke. Jeg husker det hvertfall ikke. Kanskje det var turnè manageren vår?

Slapp av, jeg kjenner hun ikke. Det var en veninne av eksen til broren min.

AS: Hmm, ok. Det var kanskje meg, men jeg tror jeg ga tilbake skjerfet. Kan ikke du skrive at jeg ga det tilbake a? Så er den saken ute av verden.
Jeg har det hvertfall ikke nå.

Greit. Jeg skal dekke for deg nå. Takk for praten og takk for at dere tok dere tid. Vi ses i kveld.

TV: Du skal på konserten?

Seff!

Intermission…………………………………………….

Konserten

Så var det klart for konsert. Jeg tok turen sammen Furores fineste, Erik Ellectrick og Andreas Milde, og kom til ett utsolgt Garage. Blitzen Trapper hadde allerede begynt å spille når vi kom og de hadde varmet opp lokalet til middels,hvertfall, når vi entret storstuen. Blitzen Trapper var fett. Bra liveband og herlige sanger, men jeg klarte bare å tenke på Two Gallants.

Dette er første gangen jeg ser dem og forventningene var ganske store. Ølet var en selvfølge og merchandise i form av en t-skjorte ble kjøpt
umiddelbart. Ikke faen om jeg drar herfra uten ett varig minne. Ja du tenker riktig. Hukommelsen min er ikke til å skryte av.

Settingen til Two Gallants på scenen er ganske enkel og grei. De er to stykker og begge er foran. Tyson som er en kløpper på trommer , til høyre
og Adam som spiller gitar og bass (på gitaren) er en fantastisk vokalist og en gud av en gitarist, til venstre. Sånn står de hele konserten, med
unntak av en sang, hvor Tyson også spiller gitar. De snakker ikke til publikum, det er vel egentlig bare så vidt de ser på oss, men de spiller kongelåter på rams! Og da gir jeg faen i om de ser på, tar på eller pisser på oss. Musikken er jo strålende, og alt annet de gjør er strålende. Alle de feteste sangene ble spilt. Blant annet ’Las Cruces Jail, ’You Losin’ Out’ og ’Steady Rolllin’. En fryd tvers igjennom. Gikk du glipp av dette så burde du revurdere prioriteringene dine.

Petter Milde