Intervju: Pirate Love
Pirate Love slapp sin Ep Death Surf Negro Spirituals. Til sjøs naturligvis, M/S Innvik med Jolly Roger flagrende i vinden. Med sjømannstatoveringer og ankersmykker gled Furoregutta rett inn. Som om vi skulle ha forbredt oss på det hele livet.
M/S Innvik er en scene vi ikke besøker for ofte er jeg redd, vi er glad i teater, men som Jens Lekman sa ”…mitt liv är en jævla komedi”. Ekstra drama blir ofte overflødig. Så etter et kort rendevouz på et sted vi vet alt for godt hvor er, Garage, dro Erick og jeg mot havnen.
”Seff sjef, jeg blir stående her jeg” svarte Erick og stilte seg opp langs veien og ventet.
Jeg gjorde mitt ved Akershus festning og gikk tilbake til min venn som viste seg å være en smule opprørt der han stod.
”Her står jeg og venter på deg, passer mine egne saker, nynner på en sang, og så begynner den ene bilen etter den andre å sette ned farten når de passerer meg. Hva skjer nå tenker jeg” sier Erick i opprør, før han fortsetter ”…så ser jeg rundt meg og ser at det står damer langs hele gaten og byr seg fram! De trodde jeg var en hore! En av byens løse fugler!”
”Ville de ha guttekroppen din?” sa jeg.
”Ja, herregud, de ville ha guttekroppen min” sa Erick.
”Men Erick? Stod du og gjorde deg lekker?” spurte jeg.
”Vel, du vet, jeg bø meg kanskje litt fram, men allikevel…” svarte Erick.
”Hvor mye ville du tatt for en tur da?” sa jeg.
”Blåsetur?” spurte Erik, og så sa vi ikke mer og gikk videre langs kaia på leting etter sjørøverskuta.
”Jeg ringer Milton Von Krogh” sa jeg til Erick etter at vi hadde lett en god stund.
”Ja, gjør det” sa Erick.
”Hei, vi finner ikke fram” sa jeg inn i telefonen.
”Nei, dere har gått feil, ligger like ved Bjørvika. Men du? Vi sitter midt i et radiointervju. Kan vi ta intervjuet med dere om en times tid?” svarte Milton.
”Ja, det er greit du, da setter vi oss i byssa så lenge” sa jeg igjen.
Så fant vi fram og satt oss ved et bord og ventet.
”Jeg kjøper en øl, skal du ha?” spurte jeg Erick.
”Nei, tenkte å ta det med ro jeg” svarte han.
”Jeg kjøper en øl, skal du ha?” spurte jeg igjen.
”Ja, jeg tror det jeg” svarte han.
Vi drakk ølen da og så lokalet ble fylt opp av rockere fra den mørke siden, pratet litt med en fyr vi kjenner som heter Høgh og nikket forsiktig til rockere fra den mørke siden av Oslo.
Så sa jeg: ”Du Erick? Skal du jeg kjøpe en øl til? Jeg byr”.
Han sa: ”Ja, hvis du byr så”.
Slik gikk det slag i slag til klokken hadde blitt over den timen vi skulle vente på Milton så jeg ringte igjen.
”Hei, lurte på om dere var ledige nå?”
”Hmm, kan vi ta det etterpå? Nå går vi snart på skjønner du” sa Milton.
”Det er helt greit” sa jeg og la på. Da sa jeg til Erick: ”Vi tar det etter konserten. Jeg går og kjøper noen øl til, skal du ha?”
Etterhvert begynte folk å trekke ned under dekk hvor scenen er. Vi drakk opp ølen vår og tok med en til ned.
Bak et hvitt slør og sort lys gikk Pirat Love på scenen.
Pirate Love er til tider et band som kan være litt kontroversielt og et band som mange elsker å hate, men når det gjelder opptreden på scenen imponerte de stort. Ikledd hvitt og sort for anledningen var piratene et fantastisk syn. Vokalist David Dajani rakk å fornærme publikum, vår tids Jesusbarn Madelene, og hennes foreldre, og hvis jeg husker rett Gud. Etter bare noen minutter hadde gått. Tøff i trynet er det vi kalte det back in the days. Uansett hva man måtte mene om ham og bandet leverte de varene på M/S Innvik. Hvilke varer de leverer? Smykker, trange bukser og en frekk blanding av surf, garage, punk og skitten rock n’ roll.
Så gikk de av etter en halvhjertet sceneinvasjon fra noen skamklipte kids, og Erick og jeg kjøpte en ny øl.
”Takk som byr” sa Erick.
”Spanderbuksene på i dag vet jeg” svarte jeg.
”Filipa K?” spurte Erick.
”Ja, lange ben vet du.”
”Men hvor blir det av Pirate Love gutta da?” og ”…har vi lagt fra kai? Herregud ikke si vi har lagt fra kai?!”
Skulle Erick og jeg endelig få sett verden? Neida. Ikke før hadde han sagt det så dukket Milton og gitarist Henrique opp. Og det som skjedde videre var at vi hadde tatt en dråpe over tørsten rett og slett. Gått på en liten snurr mes vi ventet.
”Taxi!” ropte Erick ut.
En bil som hadde kjørt sakte forbi et par av nattens damer stoppet ved siden av ham og Erick satt seg inn.
”Du Erick?” sa jeg, ” Det der, det er ikke en taxi tror jeg.”
”Hva? Nei du får ikke sitte på, skal jo til Frogner. Hvor mye skal du ha?” hørte jeg Erick si i det døren lukket seg.
”Hvor mye jeg skal ha?” sa familiefaren, ”Hvor mye skal du ha?!”
Tore Løchstøer Hauge