Intervju: Lukestar
Etter mange års stillhet, er endelig Lukestar klare med sin andre skive, og tro meg, alle Furores hjerter gleder seg! Jeg tvang meg til et møte med vokalist og låtskriver, Truls, for å snakke om den nye skiva, de nye medlemmene, hva de har gjort de siste årene, ja, også litt om livet da….
Jeg gikk inn i en bakgård, hoppet strikk med en flokk jenter på plassen, tok heisen opp i en bygård, og listet meg inn i lokalene til Metronomicon Audio. Og der, innerst inne i det smale rommet, der satt Truls fra Lukestar og stilte lyd for Metronomicon-sjefen, Sissyfus/Jørgen/Center of the Univers. De mumlet noe om en split-utgivelse, men det er sikkert hemmelig, så hvorfor skal jeg skrive noe om det her? (Ja, hvorfor gjorde du egentlig det? Metronomicon.Anm)
Etter litt frem og tilbake, etter litt pizzasteking, etter litt kaffekoking, etter litt lytting på en Pilemil øving i nabolokalet og etter litt til, så satte vi oss ned for å snakke.
Ok Truls. Hva har skjedd? Hvor har dere vært? Jeg trodde nesten dere var oppløst jeg? Har jo ikke hørt noe fra dere på kjempelenge.
Nei altså det som skjedde, nå skal du høre her. Vi var jo å spilte inn den skiva som kommer nå, med den gamle besetningen…
Ok, jeg trodde det bare var deg og Yngve (gitar og låtskriver) som gjorde det jeg.
Neida, Lasse spilte inn trommer og Eirik spilte inn bass, men de slutta rett etterpå. Eirik ble far og Lasse skulle prioritere jobben som lydmann. Og Mads sluttet han også, for han ville satse på sitt band (CallVega).
Skjønner, skjønner. Men det er ingen dårlig stemning blant dere altså, det var ikke derfor folk stakk?
Nei overhodet ikke. Det er jævlig god stemning faktisk. Vi er alle gode venner, og nå gjør alle det vi vil, og det går bra for alle. Så alt er bare bra her i gården ass.
Godt å høre. Men var det rundt den her tiden du å Yngve begyynte med disse andre posjektene deres da? Når dere var litt i villrede om hva som skulle skje?
Nei egentlig ikke. Det har vi holdt på med ganske lenge egentlig. Yngve har jo holdt på Snöras siden vi bodde sammen for en del år siden, og jeg har gjort min greie også en stund nå. Men vi fikk jo mer tid til de andre prosjektene våre da. For vi ventet på at Lukestar skiva skulle bli ferdig, og den måtte mikses, og det skjedde så veldig mye…men vi slutta jo ikke med Lukestar etter forrige skive. Vi har jo turnert masse. Vi var to ganger i Spania, tre ganger i England, og masse rundt omkring i Norge, og alt tok bare veldig lang tid. Så vi har alltid vært her altså. Alltid.
For meg så har Lukestar alltid vært Truls og Yngve, Yngve og Truls, Trungve og Yls. Jeg har sett for meg at de satt sammen i babyklubben på Kjelsås i Oslo og skrev ”Ride, Colt Zigma Ride”. Men kan det ha vært sånn tro? Hvordan oppsto dette bandet som vi alle kjenner som Lukestar…som forsåvidt noen kjente som Lukewarm helt i starten.
Foto: Jørgen Gomnæs
Hvor lenge har du og Yngve spilt sammen nå, Truls?
Ja, det begynner å bli en stund nå. Hmm, vi har spilt sammen helt siden 1995, så vi er inne i det tolvte året nå.
Så du kan si at Lukestar har holdt det gående i tolv år?
Ja, vi har hatt dette bandet i tolv år nå, med forskjellige konstellasjoner. Og Ola, bassisten, var jo med i elleve av de. Vi spilte faktisk vår første konsert på nattrock på Kjelsås i 1995, da var det halvparten covers..hehehe…og halvparten våre egne låter.
Kjente du Yngve fra før eller var det bandet som bondet?
Jeg kjente han ikke så veldig godt fra før egentlig. Vi bondet over bandet og band kan du si. Han lærte meg å spille gitar, og begge digga Nirvana, og så starta vi i klasse sammen på ungdomskolen. Der har du hele storyen.
Ah, det var vakkert. Ser for meg overskriften på Furore nå; ’Venner For Livet – historien om Lukestar’. Men du sa at bassisten, Ola, var med i elleve år i Lukestar. Hvordan går det uten han? Og hva driver han med nå?
Det stemmer, han sluttet nå før denne skiva skulle komme ut. Men det går greit å spille uten han ass. Men jeg savner han jo veldig som en venn da, han var jo bestekammeraten til meg og Yngve, altså, han ER bestekammeraten vår fortsatt da. Men han bare bestemte seg. Det sa liksom pang i hodet hans, og så dro han til Mo i Rana for å studere til sykepleier. Og det er dødskult. Han bare bestemte seg, og så dro han. Jeg er utrolig stolt av han. Men vi snakker ofte vi, ringes og møtes i ferier og sånn. Så igjen, alt er bare fryd og gammen her i Lukestar familien.
Stemmer det, fryd og gammen… Gammen? Hva er det egentlig?
Vi prater mye om ingenting, enda mer om ingenting, Pilemil og kompisen går forbi og lurer på hvor de skal ha mat, jeg og Truls snakker mer om ingenting.
Det er en fin blanding av meg og Yngve. Litt umulig å si egentlig, det er litt fram og tilbake. En gang kommer jeg med riff og melodier, og noen ganger kommer Yngve med det. Og så lager vi ting oppe på noe som den andre har laget, så jeg tipper vi kan si at det er sånn fifty-fifty.
Sier du noen ganger at det Yngve har lagd er dritt, og han det samme om deg?
Jaaaaah, det gjør vi vel. Ja, vi gjør absolutt det. Men vi liker veldig mye likt da, så vi liker vel egentlig mye av det den andre kommer med kan du si. Det er noen ytterpunkter i rocken som jeg liker, som Yngve kanskje synes blir litt for naivt, mens det er noen ytterpunkter i den sære og harde musikken, som jeg igjen syns er for for sært og hardt. Så vi har ikke helt identisk musikksmak.
Foto: Ergo-Marius
Dere har ikke like platesamlinger altså?
Heh, neida. Men vi syns begge at det er viktig å finne nerven i musikken da, noe som forsåvidt er ikke-eksisterende i norsk musikk. Det er veldig få band her i landet som har det vi ser etter. Så for oss er det veldig viktig å finne nerven i hver låt, for at den på en måte skal bli fullendt.
Og hvordan liker dere hverandres prosjekter da? Vi liker det veldig godt. Jeg har jo hørt på hardcore siden jeg var bitteliten, og jeg hadde ”Pump the brakes”-singelen med Refused og greier, mens Yngve liker veldig mye indie-rock han også.
Så hva er det dere driver å hører på nå for tiden a?
Åh, nå går det veldig mye i den nye Animal Collective skiva. For oss alle egentlig. Den blåste meg helt avgårde når den kom, jeg ble helt satt ut. Heltstøpt til beinet.
Nå blei det voldsomt mye prat om Truls å Yngve her, kanskje prate litt om musikken også. Det er tross alt det Lukestar handler om, og vennskap da, tydeligvis. Men Lukestar er for tiden Norges beste band i mine øyne, så det er på tide at alle Furores lesere får øynene opp for dette bandet her!
Dere kommer som sagt med ny skive 14.januar, og jeg skjønner godt at dere legger den til den dagen, for det er jo bursdagen til vår eminente stunt-reporter, Erick Ellectrick. Men hvordan høres den ut i forhold til forrige skiva deres? Jeg regner med at dere har forandret dere en del.
Den første forskjellen med denne skiva er vi ikke har hatt så mye press på oss. På den forrige, ’Alpine Unit’, så hadde vi flere deadliner som var utrolig kjipe å forholde seg til. Et studio vi ikke var komfortable i, og vi ble ikke fornøyde med resultatet. Hele prosessen med debutalbumet var egentlig bare kjip.
Hørtes voldsomt døllt ut da…
Ja, det var egentlig det. Men nå er alt perfekt da, nå har vi godfølelsen fra da vi ga ut den første epen vår. Dette er på en måte debutskiva vår egentlig. Alt er bra nå. Vi spilte den inn i Sverige, og kom i kontakt med mye bra folk der borte.
Hvorfor Sverige? Hvordan fant dere disse folka?
Det var gjennom bandet, Kaospilot, og så hadde Yngve vært å spilt inn første Snöras skiva der. Så der traff vi Carl Wickman, som er en veldig spesiell fyr, men igjen en veldig dyktig produsent da. Og vi er jo overfornøyd med det endelige produktet som sagt.
Her kommer Pilemil og kompisen tilbake fra den store matjakten, og Truils faller inn i en lang forklaring om at Pilemil driver så mye med keramikk. At han har et keramikkverksted oppe i lokalene her vi sitter. Har han det tro, eller er det bare Truls som prater viss og vass, på en gang? Tipper det siste. Han forteller også om hvordan Pilemil sprer reklame om bandet sitt på myspace, og mye annet nyttig info. Pilemil og kompisen spasere inn i studioet sitt igjen.
Men som jeg nevnte tidligere, så har jo dere blitt et helt nytt band nå. Hvordan kom dere i kontakt med disse gutta fra The Spectacle?
Det er en lang historie egentlig, men hovedpoenget er at jeg kjente Jørgen (trommer) fra før, vi jobbet sammen for mange år siden når han drev å spilte med St.Thomas. Så da snakket vi litt sammen, og vi viste på en måte hvem vi var. Så bodde han noen år i Göteborg, før han flyttet hjem igjen, og han begynte da å spille trommer med Lars Myrvold. Og det var egentlig jævlig flaks at det ble akkurat Jørgen.
Flax sieru?
Ja fordi jeg har bare sett han spille trommer med Lars Myrvold, og det er jo ganske rolig popmusikk. Så jeg hadde ikke noe inntrykk av han som trommis egentlig. Men når vi spilte inn skiva i Sverige, så kom Yngve på at han hadde sett Jørgen spille trommer i The Spectacle en gang…
Men spilte han ikke gitar der?
Jo, som sagt, flaks. Fordi, på den aller siste konserten til Spectacle i Oslo, så fikk trommisen dems en betennelse i hånda, og da dro han hjem til Bodø. Så Jørgen måtte spille trommer på den giggen, og der var Yngve, og han så jo at han var jævlig dyktig trommis. Og sånn ble det…
Tilfeldigheter spiller ofte inn, skjønner det.
Ja, og vi er utrolig takknemlige for å ha Jørgen med, han er jo verdens nydeligste fyr. Og han er liksom dyktig på alt da, han er veldig god å ha rundt seg generelt. Han har god musikkforståelse, og greier. For der er jeg helt blank, og det er ofte han og Yngve bare sier at , ’Truls, du kan jo ikke spille det der…’, og så viser de meg på gitaren også spiller jeg det de sa i stedet, hahaha.
Alltid greit å ha med sånne folk ja
Og han jobber også veldig mye med orging og greier, så uten han så ville det ikke godt.
Så fikk dere inn nestemann fra Spectacle også?
Ja så kom Torbjørn inn på bass. Jørgen pusha veldig lenge på det, men vi var veldig skeptiske da. For oss så er det som sagt veldig viktig å være som en familie, at alle skal gå veldig godt overens, så vi ville liksom ha noen øvinger først. Men det tok jo bare én øving så skjønte vi at dette var riktig. Han spilte skjorta av oss på første øving, så det var liksom ikke noe vits i å late som. Og han er jo også sinnykt god. Også kom Marius Ergo inn på synth også, men han har jo vært med litt fra før også.
Han spiller vel i ca. 43 band nå gjør han ikke?
Noe sånt ja, ikke så veldig langt unna.
Og hvor glade er dere for at dere nå har halve Bodø i ryggen?
Det er jo selvfølgelig veldig bra, eh, det er jo bare godtfolk der oppe. Vi snakker jo om at det er med folka nord for saltfjella, som med folka sør for ekvator. Det er samme type holdninga, hehe. Det er sånn manana-stemning hele tida, og bare joviale folk.
Ja jeg så jo det på Gloria-giggen deres. Jeg kommer glad og intetanende opp i lokalet med kjæresten min (som også er fra Bodø), og det var bare Bodø-folk der. Kun. Hun kjente alle, mens jeg kanskje kjente han ene bartenderen liksom. Plutselig følte jeg meg ensom i lille Oslo. Det var vel også da du annonserte fra scenen at der var Lukestar fra Bodø.
Heh, det føles jo litt sånn nå da, men vi er vel fortsatt et Osloband.
Og hvordan trives du i Oslo, eller, hvordan er det å være band i Oslo om dagen?
Hmm, jeg vet egentlig ikke. Jeg syns det er blitt bedre de siste åra, fordi det er en del av disse store gigantene som har sluttet å spille, og det er blitt en bedre og mer jovial holdning inne i byen. Før var det så veldig mye knuffing for å komme seg fram.
Men jeg føler at i andre byer så er det mere slik at alle banda backer hverandre veldig, mens i Oslo er det slik at alle kommer å ser på hverandres konserter, men de står bare med armene i kors for å sjekke hvor gode de er blitt liksom.
Kjenner meg igjen der ass.
Og jeg føler at det er en veldig oppblomstring av gode band nå da, veldig mye god musikk som kommer. Mange av disse Metronomicon banda ikke minst.
Det er jo et veldig godt eksempel på en familie er det ikke?
Jo absolutt, men jeg syns liksom at alle bare bør bli kjent med hvrandre da. Jeg har aldri hatt den skepsisen til andre band, annet enn at jeg syns enkelte låter er jævlig dårlig. Det er så mye drittslenging hele tiden, og jeg syns Oslo opererer som en mye mindre by enn alle andre byer da. Men per dags dato, så syns jeg Oslo er veldig fint, med mye bra musikk, og kule konsertsteder.
Hva slags forventninger har du til den nye skiva deres som kommer nå?
Veel, jeg har ikke så mange forhåpninger egentlig. Alle målene vi hadde er nådd, og vi har spilt inn et album vi er kjempestolte av, og som jeg fortsatt kan høre på.. hjemme, ikke minst. Det er ikke noen ledd hvor jeg snur meg og synd det er flaut. Så alt som kommer nå, er bare en bonus.
Er du på en måte kommet over den drømmen om å bli rockestjerne, og at du skal leve av musikken. Eller er den fortsatt der?
Jeg håper jo fortsatt innerst inne på det, men hvis det ikke skjer, så er ikke fallhøyden så stor da. Vi satser mye mer, og hardere enn det vi har gjort før altså, det er ikke det, men skjer det ikke, så skjer det ikke. Så fort man begynner å håpe for mye på det der, så begynner man å lage dårlig musikk. Men jeg veit ikke jeg, det morsomste for meg er når jeg sitter hjemme å lager en låt, og skjønner at den er såpass bra at den kommer vi til å spille inn. Det er vel kanskje den store seieren for meg.
Og er dere fornøyde med å jobbe med Tuba? (selskapet som skal distribuere platen til Lukesatsr Red.Anm)
Ja, det er vi veldig godt fornøyde med. Vi hadde mange, mange møter med de i forkant, bare for at vi har hatt litt dårlige erfaringer med hvem vi har jobbet sammen med før, så vi ville være helt hundre prosent sikker denne gangen. Men de har allerede gjort masse for oss, både Kristine og Jørgen på Tuba gjør ting de egentlig ikke behøver å gjøre for oss. Og det kan man ikke sette nok pris på.
Høres ut som noen vi kunne trengt i Furore det der…
Dere spilller jo en del i utlandet, blant annet i Spania og England. Er det noe dere har stort fokus på?
Ja, absolutt. Visjonen vår har alltid gått ut av Norge, vi ser alltid mot utlandet. Det er så gøy å bare reise ut å spille ass, bare det å spille for ti personer på et eller annet forblåst sted holder for meg.
Jeg har jo sett noen konsertbilder i fra Spania, og det virker som om dere har det bra der nede.
Vi har egentlig et ganske bra navn nede i Spania. Det er bra folk som jobber for oss, som booker oss også videre, så vi trives godt der nede. Men hovedmålet vårt er Japan og USA. På hvilket som helst nivå egentlig. Er det noen som trykker opp 500 eksemplarer av skiva vår i Japan, så skaffe vi oss flybilletter og drar. Uten å tenke på det, absolutt.
Si ifra da, for da skal jeg være med.
Vil dere se på dere som litt unorske?
Vi har ingen norske inspirasjonskilder, bortsett far Åge Aleksandersen da, men det er mere selve fyren og ikke det musikalske. Så både jeg og Yngve har jo utenlandske band som de største inspirasjonskildene.
Skjønner, det gjelder vel strengt tatt alle her i landet når jeg tenker meg om.
Her fikk dere en liten introduksjon til bandet som dere kommer til å høre masse om i året som kommer. Lukestar fra Oslo, merk dere det folkens. Flott band, flotte folk.
’Lake Toba’ kommer 14.januar, 2008.
Andreas Milde