Intervju: Animal Collective
Jeg begynner å bli en voksen mann, men jeg har fortsatt mine favorittband. Band jeg elsker skivene til, før jeg en gang har hørt de. Band jeg kjøper t-skjorter av på nettet. Band jeg laster ned tekstene til. Jeg møtte opp på John Dee for å snakke med Avey Tare i Animal Collective.
Jeg tror jeg har skrevet det hundre ganger her på Furoreiharare, om hvor stor fan jeg er av Animal Collective altså. Eller, jeg er ingen fanatisk fan da. Jeg griner ikke på konserter, og jeg dåner heller ikke hvis jeg får ta på genseren deres. Men musikken deres treffer meg midt i hjertet, og da mener jeg midt i hjertet. Langt der inne hvor bare en person har plass fra før.
Så når jeg nå plutselig skulle få snakke med de, på tomannshånd, hva skulle jeg egentlig spørre de om? Jeg hadde ikke peiling, men jeg kastet meg nå i det.
Foto: Benjamin Corrigan
Du Avey, eller Davey, om du vil. Er dette første gangen deres i Norge eller? Jeg mener å huske at dere spilte her for litt siden også, men er ikke helt sikker serru.
Joda, vi spilte her for noen år siden, tror det var i 2004? Men jeg husker ikke hvor det var. Men det var et skikkelig koselig sted, med høy scene, og søyler i hele lokalet og en veldig smal bar helt bakerst. Vi var på turne med Múm, og vi skilte oss fra de for et par kvelder bare for å spille der. Så det var det var kult..
Og jeg var ikke der, herregud, hva drev jeg med? Kanskje jeg var syk….
Mest sansynelig ja. Får håpe det i allefall.
Det var selvfølgelig på Blå de spilte den gangen, litt surfing på nettet pleier å være opplysende. Men hvor var jeg egentlig? Sikkert på en hipsterfest for bedrevitere…
Men nå er dere altså tilbake, tror dere jeg får noe igjen for penga mine i kveld?
Hvor mye betalte du da?
(Jeg nevner en overdrevet stor sum som John Dee tok den kvelden)
Såpass ja, da får vi spille bra da, vi satser alt på at dere skal få det gøy i kveld. Men vi hadde vår første gig på denne Europa-turneen i går på Debaser i Stockholm, så vi trenger å kjøres inn litt først..hehe.
Tror alle her er så gira, så det blir nok plankekjøring..men hei, nå snakker jeg bare for meg selv igjen. Men siden jeg har deg her.
Ja
Jeg har fulgt dere i mange år nå, og jeg har alltid prøvd å prakke dere på alle kompisene mine. Men når jeg forsøker å forklare hvordan dere høres ut, så stokker det seg alltid. Har du noen retningslinjer?
Vel, jeg er kjent med problemstillingen for å si det sånn, haha. Men vi sier bare popmusikk. For å slippe å forklare oss for mye, vi sier det ofte bare for å avslutte en samtalen, haha..
Heh, det er det jeg pleier å si også.
Men for oss så er det jo ikke det da. Noen ganger sier vi bare at det er ren rock, noen ganger sier vi psykedelia, eller soul…
…eller hip-hop, eller elektronika, eller tekno, eller country, eller…ja, jeg har lest det meste egentlig.
Ja hvorfor sette noen i bås egentlig, vi spiller musikk vi. End of story, haha. Men la oss kalle det pop. Ok?
Done deal.
Hvordan foregår låtskrivingsprosessen i Animal Collective, sitter dere, i beste Brian Wilson-stil, i en sandkasse i stua deres å tar syre?
Vel, ikke helt sånn kanskje, heh, men jeg vil nok si at alle deltar i mer eller mindre grad. Det kommer litt an på hvordan låten blir satt sammen. Vi ser alle på oss selv som produsenter, så uansett hvem som spiller eller synger, så blir det som et slags musikalsk samarbeid, hvor alle i Animal Collective har sitt stempel på låten. Men normalt sett så er det meg eller Noah (Panda Bear Red.Anm) som kommer opp med melodiene, så kommer vi til resten av bandet med ideene, og så kan alle rive det ned og bygge det opp igjen.
Som i gamle dager, bygg opp, riv ned. Deilig.
Ja ikke sant. For eksempel på ’Feels’, så skrev jeg mange av gitarpartene, men så kom Josh (Deaken Red.Anm) og la på sin gitar, og det endret helt karakter på låta, og det er sånn som det dere kjenner låtene. Så man kan ikke si at jeg skrev den,og han skrev den. Vi skrev den låta.
Så dere er ikke så strenge med at folk ødelegger låta som dere har skrevet?
Nei, vi er ikke så veldig sånn. Men noen ganger så er jo låtene bare basert på samples, og da er det liksom ikke så mye man kan forandre da, heh.
Så når dere setter dere ned for å skrive en Animal Collective låt, så tar dere ikke alltid tak i gitaren altså?
Nei, nei, det kommer litt an på hvordan man føler seg, og hva som står i nærheten egentlig. Noen ganger er det gitaren, noen ganger piano, eller samples bruker vi jo en del nå.
Og fortsett gjerne med det!
Foto: Adriano Fagundes
Animal Collective er ikke akkurat kjent for å gjenta seg selv, eller for å følge særlig konvensjonelle måter når de lager musikk. De har forandret lydbilde fra skive til skive, og de har fortsatt ingen planer om å bli ’kjedelige’. Hvem har vel det egentlig?
Helt fra førsteskiva deres, ’Spirit They’re Gone, gjennom ’Sung Tongs’ og nå til ’Strawberry Jam’ så har dere forandret lydbildet deres nesten hele tiden. Hva tenker dere når dere går løs på en ny skive?
Man vet joj aldri hvordan det komme rtil å høres ut når man går inn i studio da. Altså, man har sine anelser, men for min egen del, så går jeg alltid rundt med forskjellige melodier i hodet og nynner for meg selv, og da bestemmer jeg meg for om det skal være en Animal Collective sang, eller om det skal være til noe annet. Men det hender at vi har en liten prat før vi begynner å spille, bare om hva vi kunne tenkt oss her liksom. Som regel så bare starter vi med melodiene, og tar det derfra.
Skjønner, skjønner, hva slags musikk er det som inspirerer Animal Collective-soundet?
Alt, absolutt alt. Men nå går det mye i afrikansk, afrikansk gitarmusikk for å være veldig spesifikk, masse tekno, som Ricardo Villalobos, krautrock, og soul selvfølgelig. (Woow, han er nesten like kredibel som gutta i 120 Days jo Red.Anm.)
Som du så vidt nevnte tidligere, hvordan bestemmer du hvilke låter som skal til Animal Collective, og hvilk låter som skal til andre prosjekter?
Nei, det kommer helt an på hva som skjer rundt meg.Om vi har pause fra bandet, så gjør jeg kanskje helt andre ting. Jeg har skrevet en del ting med kona mi (Kria Brekkan tidligere i Múm Red.Anm.), som jeg syns er veldig spennende. Men som sagt, det kommer litt an på. Hvis jeg vet at Animal Collective-gutta skal møtes å diskutere en ny skive, så jobber jeg ekstra hardt fram mot det.
Apropos den skiva du spilte inn med kona di, hva skjer? Det høres ut som om alt er veldig kredibelt og baklengs.
Hehe, det er det faktisk. Vi satt og fiklet med opptakene en kveld, og så kom vi borti en knapp ved et uhell som bare snudde alle opptakene, og så syns vi bare at det ble så vakkert. Så vi beholdt det slik.
Og hvor sent på kvelden var dette da?
Heh, det var ikke så sent faktisk. Vi hadde bare sett en film og slappet av, så det var en helt og holdent voksen og edruelig avgjørelse.
Yeah right.
Foto: Adriano Fagundes
Dere har spilt sammen hele tiden, har dere ikke? I hvert fall nesten da.
Vi har spilt sammen veldig lenge ja, siden vi var 15-16 år gamle ca.
Så dere møttes på skolen eller?
Jepp, jeg, Josh og Brian (Geologist Red.Anm) gikk på high school sammen, og vi begynte å lage musikk sammen når vi gikk i niende klasse tror jeg, og så møtte vi Noah i det miljøet vi hang i da.
Og dere er fra Baltimore ikke sant?
Ja, eller Josh er fra Philadelphia, men han flyttet til Baltimore før high school.
Men nå har dere flyttet dere til New York, og bare henger rundt og er kule?
Nei, jeg og Josh bor i New York, mens Noah bor i Portugal faktisk, og Brian bor… ja, et eller annet annet sted.
Stemmer det, hvordan funker det å holde bandet sammen når Noah bor i Portugal?
Det funker for oss faktisk. Jeg føler liksom at den tiden hvor vi alle bodde i New York, hjalp oss veldig med å finne fram til Animal Collective som et band, og hjalp oss masse med hvordan vi hørtes ut live. Mens nå når vi bor i forskjellige byer, så har det på en måte påvirket låtskrivingen vår da, eller låtideene i allefall. Nå får vi alle forskjellige impulser. Vi ble uansett ganske lei av hverandre når vi bodde oppe på hverandre i den samme byen, og vi glemte nesten til slutt at vi var venner.
Nå er ikke New York så liten at det gjør noe da.
Nei, men når man bor sammen og er sammen hver dag, så er den ganske lite skal du se. Bare prøve det, eller nei, ikke gjør det.
Prøve å bo i New York? Det skal jeg ta deg opp på tro jeg! Men hvorfor valgte han akkurat Portugal når han skulle flytte på seg.
Eh, først å fremst for å gifte seg med kona si, som kommer derfra.
Ah, skjønner. En grunn som er god nok til å forsvare hva som helst egentlig.
Indeed…
Jeg er veldig opptatt av den derre ’Spirit They’re Gone’-skiva deres, hva foregikk oppe i hodene deres da?
Det var vel mye rart som foregikk da, for å si det sånn. Men vi hørte veldig mye på moderne musikk da, eller ’moderne’ musikk om du vil. Hørte masse på Black Dice og Fennesz og sånne saker som det, mye eksperimentelt og noise altså Men samtidig hørte jeg masse på klassiske psykedeliske skiver som ’Forever Changes’ med Love eller ’Piper At The Gates Of Dawn’ med Pink Floyd. Vi ville vel kanskje bare lage en moderne psykedelisk skive tenker jeg. Vi syns liksom ikkeat det var så mange som klarte det på den tiden. Vi føølte liksom at når folk skulle være psykedeliske, så skulle de absolutt være retro, men vi ville være mer psykeldeliske og…ja….moderne.
Vil vel si at dere klarte det, bedre enn mange andre i hvert fall. Eh, har dere egentlig noen regler når dere lager låter?
Bare at vi skal lage noe nytt, alle vi er veldig raske med å si at ’det der har vi hørt før’, eller ’det der har vi gjort før’, og så prøver vi å snu alt på hodet.
Nei, dere er ikke akkurat så veldig tradisjonelle, stemmer det.
Hvor kom disse navnene deres fra? Panda Bear, Avey Tare, Geologist og Deaken, går dere i barnehagen eller?
Panda Bear var bare et navn som Noah brukte når han var skikkelig ung, og på en av de første kasettene han lagde hjemme tegnet han en panda og skrev Panda Bear over, så har han egentlig bare beholdt det slik.
Ja hvorfor ikke, det er vel søtt nok det.
Avey Tare, er bare jeg som har fjollet litt med navnet mitt, Davey, altså uten en D. Og Tare er bare et ordspill på å ’tear your name apart…’
Funny, very funny.
Og Brian, som kalles Geologist, har alltid studert biologi, eller marinebiologi for være helt nøyaktig, og så var det bare en kar på college som begynte å kalle han geologist.
Hmm, logisk. Eller logisk?
Nei, jeg vet ikke jeg. Men sånn ble det nå. Og Josh ble til Deaken da jeg og han drev og skrev en hel haug med dramatiske og poetisk e-mails fram og tilbake til hverandre da vi var yngre. Og da innimellom drev han å signerte som den romantiske dikteren Deaken, hehe, og sånn ble det bare til at vi kalte oss det da. Skjønner?
Seff, skjønner!
Etter at de nå har vært på Fat Cat Records i mange, mange år, så byttet de til det store indie-labelet, Matador, før denne skiva. Så hva skjer nå? Skal de ikke få gjøre hva de vil lenger? Blir det mindre fire tøyler? Eller har vi mere freak-soul-elektronika-pop i vente?
Hvordan har livet som band forandret seg fra, si for eksempel ’Sung Tongs’ til nå når dere har signert for Matador Records?
Det var jo på ’Sung Tongs’ vi fikk vår første skikkelige ’eye-opener’, i hvert fall for vår egen del, og i hvert i USA. Folk begynte å bli klar over at vi eksisterte og det begynte å komme masse flere folk på konsertene våre og sånt. Jeg vet ikke hva det var med den skiva, kanskje måten vi…nei, jeg vet faktisk ikke. Men de første turnéene vi gjorde med den skiva, så var det stappfullt på så godt som alle konsertene vi spilte.
Så det var der det startet for dere på en måte?
Ja det kan du godt si, og etter det så har det bare gått ganske naturlig egentlig. Én ting har liksom bare skjedd etter en annen, vi slipper en skive, turnerer en del og så videre.
Men dere har ikke merket noen forskjell ved å jobbe med Matador enda altså?
Nei det føles ikke så annerledes ennå, i hvert fall ikke turnémessig. Jeg føler i allefall at det har gått nogenlunde i samme bane som sist vi var ute å spilte, men det går kanskje litt lettere for oss, og ting er litt mer organisert og sånn. Og vi har med oss mange flere folk som hjelper til. Det er en ting jeg merker forsåvidt, og det er vi utrolig takknemlige for.
Og dere lever av det å spille i Animal Collective nå ikke sant?
Ja det gjør vi. Jeg tror det var Noah og jeg som bestemte oss for at vi skulle gjøre det først, og det var en god stund før vi egentlig hadde muligheten til å gjøre det, haha, så du kan si at det startet litt tregt, men nå går det greit. Vi er ikke rike eller noe, men vi klarer oss helt greit.
Tilbake til det vi snakket om, hvorfor forlot dere fat Cat Records?
Først og fremst fordi kontrakten vår gikk ut. Vi hadde en kontrakt på tre skiver, og vi hadde på en måte fullført den, og det er jo som sagt en del av Animal Collective sin historie at vi flytter mye rundt, og at det er mye forandringer og slikt, så det var vel egentlig bare normalt å skifte label også. Og vi følte ikke helt at Fat Cat dyttet i den retningen vi ville, og vi følte at Domino ville den veien, så da valgte vi de.
Men får dere gjøre hva dere vil på Domino.
Jaaah, mer eller mindre i hvert fall. Eller, det meste av det vi vil iallefall. Haha.
Så har de sagt nei til noe dere har gjort enda.
Nei, ikke egentlig.
Ikke egentlig?
Neida, de har ikke det.
Dere pleier alltid å spille mye nytt materiale når dere er på turné, er dere nesten for kreative for deres eget beste?
Jeg tror dert bare er det som for oss til å fortsette som et band egentlig. Det startet vel når vi drev å spilte for vennene våre i New York, for da spilte vi en gang i måneden for de samme menneskene, og da følte vi at vi ble nødt til å komme opp med en halvtime med ny musikk hele tiden. Så det ble vel mer en utfordring for oss kan du si, og nå er vi kommet til et punkt hvor det bare er naturlig for oss å lage nye ting hele tiden. Nå spille vi jo mye lenger også, en time.halvannen time, så vi kan mikse de to mye mer også. I kveld, når vi spiller for dere, så blir det vel seksti prosent nytt, og førti prosent gammelt materiale.
Så kan dette tyde på at dere har en ny skive på gang allerede?
Hvis vi kunne velge selv, så hadde det kommet en ny i Februar allerede, men det er ikke sånn det fungerer nå lenger. Det var i gamle dager det var sånn.
Ah, de gode gamle sommerdagene.
Ikke sant.
Jo, det var jo det jeg sa….
Og så var tiden ute, og jeg ristet Avey, eller Davey, godt i hånda og listet meg ut i den kalde høstkvelden igjen. Jeg hadde fått et lite innsyn i Animal Collective sin verden, håper dere fikk det også…
Andreas Milde