Slim Jim: Aller først folkens, grattis med å ha gitt ut en helt overlegen skive!
RIR: Takker Slim. Godt å høre fra folk som kan.
Slim Jim: Etter å ha lest diverse intervjuer med dere, så er jeg ikke i nærheten av å tørre å sammenligne dere med JR Ewing. Men, jeg mener uansett at JR har åpnet en del dører for den typen musikk her til lands, og jeg tror dere har en sjanse til å åpne de dørene helt opp med den nye skiva. Er det en formulering jeg kommer unna med?
RIR: JR Ewing har helt klar inspirert mange band i Norge ved å vise at det ikke er umulig å få til ting utenlands. Vi har turnert sammen og de har hjulpet oss med sine kontakter. På den måten er vi sikkert lillebrødrene deres. Men musikalsk ligger vi i helt forskjellige landskap. De har sikkert åpnet dørene for litt mer alternativ musikk her til lands, men det har Serena Maneesh også, hvis du skjønner hvor jeg vil hen? Foreløpig har JR sammenligningen slått mye negativt tilbake på oss, i form av anmeldelser og intervjuer i Norge. Dette er mye på grunn av at norske journalister er så feige at de ikke tør å utfordre publikumet sitt med litt dypere referanser. Dette fører igjen til sakte utvikling av Musikk-Norge.
Slim Jim: Det er jeg faen meg helt enig med dere i!
RIR: Men JR er jo ikke det verste bandet å bli sammenlignet med heller. Vi liker jo de.
Slim Jim: Men husk, jeg sammenlignet ikke, jeg dro paralleller.
RIR: Vi vet Slim, men vi passer på deg, ok?
Slim Jim: Jeez Louise....
Slim Jim: Men dere har holdt på i tre år nå, og....
RIR: ... og bandet ble startet av tvillingbrødrene Thomas og David i januar 2003, etter at de fant ut at deres avstandsbaserte studioprosjekt var for bra til å ikke lage band ut av. Siden vi er født og oppvokst i suburben begynte letingen naturlig nok hos gamle kjente fra det tidligere musikkmiljøet, og i dag består Rumble in Rhodos av 5 gutter i midten av tjueårene fra Follo.
Slim Jim: Jøss, det har dere svart på før skjønner jeg. Begynner dere å bli lei?
RIR: Neeei, det begynner jo å bli noen runder nå, men der hvor vi er nå så er intervjuer fortsatt noe vi holder ut med.
Slim Jim: Det er godt å høre, jeg skal få opp farta her.
Slim Jim: Dere er tvillinger i bandet sieru’? Jeg ser for med endeløse timer med krangling og håndgemeng. Gi meg litt ¨dirt¨!
RIR: Blir dårlig med ¨dirt¨ her dessverre. Vi har god trening fra lange trange bilturer med familien nedover i Europa, og vi lugga og beit oss ferdig på barneskolen.
Slim Jim: Booring. Så ¨Mötley Crue- Boka¨ deres kommer ikke med det første altså?
RIR: Nei, det er faktisk veldig lite krangling i bandet.
Slim Jim: Dere bør ta dere noen timer sammen med oss når vi har redaksjonsmøte. Vi kan lære bort mye.
Slim Jim: Ting har nesten gått i ett for dere siden dere slapp epen deres. Dere har vært på zoom-turne, spilt på by:larm, fått distro-deal osv. Jeg regner ikke med at alt dette har falt ned i fanget på dere? Ligger det mye drittjobbing og rævslikking bak?
RIR: Det ligger ekstremt mye hardt arbeid bak progresjonen til Rumble in Rhodos. Men når det er sagt, så har vi fått veldig mye hjelp og møtt på veldig mange av de rette folkene. Det er utrolig mange som har stått på og jobbet gratis for oss. Men sånn er det vel...Vi hjelper jo ut folk vi også.
Slim Jim: Mens vi er inne på akkurat det. Dere kommer jo fra ett lite høl som kalles Follo (Ski, Ås, Enebakk, Vestby osv.). I det siste har det kommet veldig masse band herfra, har dere noe spesielt i maten der borte? Eller drikken, bare for ordens skyld...
RIR: Follo er et meget dødt og forlatt sted, det er veldig lite som skjer der ute. Det er litt sånn som det her: enten så spiller du fotball eller så spiller du i band. Noen gjorde begge deler. Man har veldig mye tid der ute. Skjønner? Mye av Follomiljøet som har etablert seg i Oslo kommer fra Ski-scena, hvor det er en fritidsklubb som heter Kjellern. Ildsjelen Stein Nøsting gav oss alle en sjanse når vi var kids. Han satte opp konserter, festivaler, gav oss et sted å øve og arrangerte bandturer til Sverige. Han er mye grunnen til at det i dag finnes så mange dyktige band og artister fra Follo.
Slim Jim: Jeg satt jo å digga ep’en deres som en bitteliten fjortiss da den kom ut, følger skiva i samme spor som den? Emo-Hardcore kan vi vel kalle det kan vi ikke?
RIR: Debut albumet vårt, som vi kaller "Own Me Like The City", vitner om et mye mer komplett og samlet band som har utviklet seg mye siden EPen. Vi har jo turnert og øvd en hel del, og dette har ført til at vi har lært oss å kommunisere mye bedre både på og av scenen. Dette er selvfølgelig sinnsykt viktig når man skal lage låter, og dette er noe vi har blitt veldig flinke til å gjøre i felleskap. Alle er med å skrive og arrangere. Noe som har ført til at de nye låtene har flere angrepsvinkler. Vi har snudd våre musikalske ulikheter til å bli en fordel, istedenfor en ulempe. Vi har på en måte kvittet oss med alle barne-sykdommene.
Slim Jim: Emo-Hardcore? Er jeg helt på jordet?
RIR: Hvis jeg skulle beskrevet hvilken sjanger vi spiller, ville jeg ha kalt det noe så enkelt som ¨høyenergisk dansbar indierock med referanser til punk, hardcore og andre støysjangre¨.
Slim Jim: Det var mitt andre forslag faktisk.....
Slim Jim: Etter at dere samarbeidet med Follo-labelet, og kompisene deres, ¨Mas-Kina Records¨, på forrige utgivelse, styrer dere nå alt, og gir ut skiva selv. Ulemper, eller er det bare fordeler med dette? Høres veldig slitsomt ut gutta.
RIR: Du har rett i at vi gir ut skiva selv, men vi får god hjelp av Tuba Records, som er distributør og promotør. Akkurat nå kunne faktisk ikke Rumble in Rhodos hatt en bedre deal. Vi har full frihet til å gjøre akkurat som vi vil. Tuba og Goldstar(bookingbyrået vårt) kommer gjerne med innspill, men det trenger vi jo, i og med at vi er såpass ferske i denne kalde, kalde musikkbransjen.
Slim Jim: Men da blir det vel mye jobb og lite moro?
RIR: Nei, nei, nei. Dette fører til at det blir utrolig mye arbeid på bandet, men det er vi jo vant til. Liker best å gjøre ting selv..
Slim Jim: Jeg er hypp på skivesamlinga deres, gi meg noen tips. Jeg trenger ny musikk.
RIR: Bare å notere Slim, her hard u noen: Gang of Four, Fugazi, ...And You Will Know Us By The Trail Of Dead, Braid, Les Savy Fav, Pinback, Thunderbirds Are Now, At The Drive-In, Joy Division, The Cure, Blonde Redhead, Hot Snakes, Q and not U, Pretty Girls make Graves, Cursive og Blood Brothers.
Slim Jim: …og norske band? Er det noen her du vil trekke fram? Alltid spennende å sjekke ut de unge og lovende jyplingene.
RIR: Jo da, det er mange av de også. Her er noen av våre norske favoritter: Ungdomskulen, Dominic, Infidels Forever, Magnus Moriarty, Accidents Never Happen, Angora Static, Kaospilot, The Lionheart Brothers og Lukestar.
Slim Jim: Hvordan er egentlig indisecenen i Norge, jeg leter og leter, men finner sjelden noe. Finnes den i det hele tatt?
RIR: Den begynner å ta seg kraftig opp nå, men vi har mye å ta igjen.
Slim Jim: Jeg gir meg faen meg aldri med dette her, men indiscena i Norge vokser, det er det ikke noe tvil om. Men musikken deres er langt ifra garantert noen suksess her i landet, har der noen planer om å erobre den store stygge verden?
RIR: Det store utland er helt klart viktig for oss, og vi jobber for tiden både med turne og utgivelse i Europa. Men det er viktig å ikke glemme Norge. Syntes det er veldig viktig å bidra til å bygge opp en scene her til lands.
Slim Jim: Selvfølgelig, og der gjør dere en kjempejobb. Skiva deres kommer til å bane vei for flere band fremover...garantert.
Slim Jim: Og vi kommer ikke utenom denne lille charterturen deres til Canada i mars. Alle fete band kommer jo derfra nå, hvordan blir det å spille der? (jeez Slim, det blir kjipt...jaaaada Red.anm)
RIR: Det blir selvfølgelig fantastisk. Vår første konsert utenlands, og det er ikke noe bedre sted å "poppe hinna" en i Toronto!
Slim Jim: Men hvordan endte dere der? Dere ble jo nominert til fjorårets beste internasjonale skive! (det at den kom ut i år betyr seff ingenting) Og ikke minst, noen nevnte Wolf Parade, hvor kommer de dansende inn i bildet?
RIR: Vi vet fortsatt ikke hvordan de fikk høre om oss, men jeg regner med at det var på Øya-Festivalen i sommer. Vi spilte før Wolf Parade på samme scene og pratet litt med de etterpå. Fine folk og fantastisk band, men vet ikke om de har noe med det å gjøre. Gleder oss veldig til å dra på vårt første Award show.
Slim Jim: Har dere no sjangs?
RIR: Ja, det hadde vært fint og ta med den pokalen hjem.
Slim Jim: Løkke tell gutta, jeg har stemt. (det kan alle gjøre på http://entertainment1.sympatico.msn.ca/Music/indies/ ,go for it!)
Slim Jim Dean
"Own Me Like The City" ute i butta nå!