Det siste året har Morten Samdal ved siden av å være aktiv med labelet (ja!! ikke vær vrien...jeg snakker fortsatt om How is annie records), spilt trommer på "Youth pictures of Florence Henderson" skiva, og "Built nest, sleep" plata, samt sluppet en soloplate med indie - elektronika under navnet Morfar. Dette er litt mer enn jeg har fått til hittil i livet mitt, og det er derfor jeg er degradert til intervjuer i denne sammenhengen og ikke han. Her er hva han hadde å lære meg...
Nito: Hvordan startet How is annie records?
Morten: Jeg var med å startet Dead Letter Records (Red.anm Desperado etc) i Trondheim for endel år siden, men etter at jeg flyttet nordover å studere var det mer naturlig å starte sin egen label der. Det begynte med skranglekøntribandet Mom & Johnson Loneliness missed the 12th loveboat, som var en konstellasjon av folk og venner på fester i Bodø i år 2004. Vi spilte inn låter på en 4 spors kassettopptager, med mikker hengende fra taket og høy whiskeyfaktor. Dette ble faktisk til den første utgivelsen på How is annie, med etterhvert 170 CD-R eksemplar i sort hvitt fotokopiert cover. Den dag i dag hagler det inn bestillinger på denne skiva, men nå er vi nok dessverre tom. Hehe.
Nito: Men det stoppa ikke der...
Morten: Egentlig hadde vi ingen store planer for å drive labelet videre, men det var etter at vi trykte opp og ga ut hovedprosjektet til meg og 3 kompiser fra journalistikklinja, postrockbandet Youth pictures of florence henderson, at ting virkelig ballet på seg. Vi fikk usannsynlig gode kritikker der det var viktig å få gode anmeldelser, og deretter faktisk litt gryn inn på konto. Dette gjorde at vi bestemte oss for å drive How is annie records videre med de midlene vi tjente på Youth pictures of florence henderson. Mao bruker vi alt labelet tjener på utgivelser til nye utgivelser, og så lenge det er interesse for det vi gir ut så vil vi nok holde det gående.
Nito: Vakkert! Jeg vil bare avbryte intervjuet umiddelbart og oppfordre folk til å kjøpe mens dere kan, ikke sitt og syt om to år om hvor få bra undergrunnslabler som finnes i Norge!! Det er dere som holder dem i live!
Eeeh...sorry Morten. Tilbake til intervjuet.
Jeg må berømme dere for lek med ord i låttitler, bandnavn etc. Hvor kommer How is annie navnet fra?
Morten: Vi kan røpe at det er den absolutt siste replikken til agent Dale Cooper i 29 og siste episode av Twin Peaks.
Nito: Goddamn! Jeg kjøpte nettopp hele serien på ebay. 100 dollars kosta det meg. Har kommet til episode 8, også røper dere slutten! Breialt eller genialt? Kan jeg få penga mine tilbake fra dere?
Morten: Under tvil; nei. Hadde jeg røpa hvem som hadde drept Laura Palmer hadde saken stilt seg annerledes. Når det er sagt så kan alle som har kjøpt ei How is annie skive, og misliker den sterkt, ta kontakt for å få refundert pengene.
(Her har jeg egentlig lyst til å spørre hvem som drepte Laura Palmer, først trodde jeg det var Leo..men nå er jeg ikke så sikker lenger...Men da jeg er en seriøs intervjuer biter jeg det i meg og fortsetter...)
Nito: Jeg tror at noe av det som fascinerer meg med How is Annie er at dere har en ganske løs musikkprofil? imotsetning til labeler som kan stemples som feks emolabeler (UUGH) Hvordan velger dere band, bortsett fra de dere spiller i selv?
Morten: Hittill har vi bare holdt oss i vår omgangskrets for det er veldig mange gode band i miljøet rundt indiescenen i Trondheim/Nord-Norge, men vi har også vært i kontakt med både bergensband og osloband så noen geografisk tilhørighet behøves ikke.
Nito: Så det er mulig for et normalt band å sende demoer? Man må ikke ha en eller annen bestemt dialekt, være kristen eller kjøpe klær på Carlings?
Morten: Nei, vi har allerede fått flere demoer og tar gjerne imot flere. Nå er det nå engang slik at ting koster penger så det blir vanskelig å gi ut alt vi faktisk har lyst til. Men det finnes band vi f.eks har sagt til at vi kan hjelpe med distribusjon og organisering av opptrykk og alt slikt som må gjøres med en utgivelse. Screamobandet Make it a dead one har f.eks styrt det meste selv, men er en del av How is annie fordi vi liker det de driver med og de liker det vi driver med. Venner er til for å hjelpe hverandre.
Når det er sagt så er vi også veldig kritiske til hva vi gir ut. Vi må jo like det selv, og ha lyst til å bruke tid og ressurser på det.
Nito: Jeg veit at det kanskje er litt lite originalt, men du var nettopp i Tromsø og spilte på Bylarm med Youth pictures. Hvordan var det? Champagne eller Mills kaviar?
Morten: Vi dro til Bylarm med et ønske om å spille 2 konserter for folk som vi visste ville være der for å se oss. Så det gikk fint og var veldig moro. Vi forventet vel også middeladrende sleske hentesveismenn med dress på bakrom, og var det noe vi fikk så var det nettopp det. Alle antydninger og fordommer som finnes der ute mot bylarm er nok dessverre korrekte. Få folk som bryr seg om musikken, desto flere som er der for å knytte økonomiske kontakter å mingle seg med kremen av de som bestemmer i musikknorge. Greit for de som ønsker det, men må tilstå at det der ikke var helt vår greie.
Nito: Jeg har hørt noen rykter om at Youth pictures of Florence Henderson - skiva ble spilt på et bransjenachspiel. Jeg regner med at responsen må ha vært enorm etter dette?
Morten: Dette stemmer faktisk. Tilstede var blant andre managerstaben til Mira Craig. Konklusjonen der i gården etter å ha hørt introen på de to første låtene var at vi drev med noe slikt som ”dumrian-musikk”, så da skjønner man vel hvor lista ligger. Hehe.
Nito: Bare at man bruker et ord som "dumrian" bør vel indikere at man heller burde bake kanelboller enn å jobbe med musikk spør du meg....
Siden vi første er inne på Youth pictures of Florence Henderson så slipper dere en ny Ep om ikke så altfor lenge. Var ikke grunnen til at dere la det hele på hylla at dere bodde i fire forskjellige byer?? Hvordan arbeider dere nå?
Morten: Det blir desverre ikke noen ny utgivelse enda. Vi i Youth pictures er fortsatt spredt rundt om i landet. Vi får se hva som skjer i løpet av sommeren kanskje. Fram til da skal vi konsentrere oss om å spille litt mer live når vi får tid til det. Bergen kommer opp nå først, så blir det Oslo og en tur til Danmark. Som et tips kan vi hinte om et meget begrenset opplag med to låter på en 3” cd med håndlaget cover som er rett rundt hjørnet. Dette er innspilinger av nye låter, men som vi ikke følte ble bra nok til å trykke opp ordentlig. Men en godbit er det uansett. Send mail for å resverere. Kun få igjen av totalt 20 stykk.
Nito: Litt om musikkmiljøet i Norge? Er det noe som irriterer dere, evt gleder dere med norsk musikk?
Morten: Vi kan jo begynne med distribusjon. Vi er jo en indie-label, men har bestemt oss for å prøve å få til en distribusjonsavtale som kan hjelpe oss med å få skiver ut i butikkene, og ikke minst til anmeldelse som faktisk er (for) viktig for å selge skiver. Det er et onde, men vanskelig å styre unna om vi skal drive dette litt lengre. Det foregår slik at vi sender ut pakker med våre utgivelser til distributører (eks. Bonnier Amigo, Tuba og VME). Gjennomgangstonen er at dette er ”jævlig bra musikk”, men at de ikke føler at vi har kommet ”langt nok” (hva nå enn det skulle bety) eller har salgspotensiale. Så ståa er reelt sett at de motvillig eller villig velger å kjøre kampanjer og jobbe dag ut og dag inn for artister som f.eks. Christian ”Idol” Stenseng, enn å spre musikk de selv faktisk synes er bra.
Nito: Jeg forstår frustrasjonen din. Jeg har fra veldig sikre kilder at Tuba, hvis bandet er ferskt, er svært motvillig til å ta imot noe annet enn metall fordi dette er Norge og metall stort sett alltid selger 1000 eks uansett hva det er.
Morten: Men da bør man se at noe er galt fatt. Distributørene har altså ikke lengre som hovedmål at det de distribuerer skal være bra. Det er helt andre kriterier som legges til grunn, og det synes jeg de bør begynne å ta til seg. For er det ingen av de som tar ansvar for at et mangfold av musikk skal nå ut i platehyllene vil vi ende opp med et homogenisert tilbud hverken artister eller kunder er tjent med.
En annen ting er jo at mediene også noe for seg selv, men ikke noe å hisse seg opp over egentlig. Vi som journalister bør vel vite alt om det. Hehe.
Nito: Ja hvordan har dere egentlig blitt motatt i Akersgata? Jeg kan ikke huske å ha sett at dere har fått noe anmeldt i noe annet enn Dagsavisen?
Morten: I korthet kan jeg vel si at vi faktisk har opplevd at de i Akersgata blir regelrett forbanna om vi prøver å sende dem skiver til anmeldelse. Ja, den er myntet på deg Sigrid Hvidtsten i Dagbladet!
Flokkdyr er en mild beskrivelse på det de er. De ser som regel ikke uttafor den bunken de får fra Sony og EMI en gang i uka.
Nito: Nå overdriver du! Jeg er ganske sikker på at de leser NME også! Jeg referer da til Sigrid Hvidstens massive hype av Arctic Monkeys...en måned etter at NME begynte å hype dem..
Morten: He he, men de mer uavhengige musikkstedene som f.eks Hissig, Panorama, Groove, Musiq og Rockeweb er alltid på pletten og følger gjerne opp det som skjer av mindre ting. Og det er jo helt greit, for de har uansett mer peiling enn helt Stein Østbø og likesinnede.
Ellers kan vi vel si oss lei av alle studenter som forguder Postgirobygget, Big Bang, Kaizers Orkester og D’sound. I tillegg dør jeg av kjedsomhet over alle singersongwriterdamene som heter Marte eller lignende til fornavn. Ingen av disse "konkurrerer" med oss, men de irriterer meg likevel.
Nito: Huff! Du hadde mye inne i deg Morten, det må ha vært godt å få ut!! Men jeg har et par forslag til hvordan dere kan få mer PR! 1)Bytt navn til Youth Pictures of Mohammed og spill i Burka og 2)Bytt navn fra Morfar til Farfar og spill elektronikka versjoner av Gary Glitter låter...Jeg lover deg at de biter på!
Morten: Er jo ikke slik at jeg går dag ut og dag inn og irriterer meg over Akersgata og bransjetullingene. Vi er vant til å gjøre ting selv, og fortsetter gjerne med det. Selv om jeg heter Morfar vil jeg ikke bli tatt for å være en grinebiter! hoho. Jippi!
Nito: Men hva gleder deg med norsk musikk?
Morten: Av nyere ting liker jeg hardcorescenen med Lilac Sky records, Kaospilot, Angora Static, Catena Collapse og the Spectacle i spissen. Plateselskapene Smalltown Supersound og Rune Grammofon. Dette er vel de eneste jeg kan si har gitt meg personlig noe innenfor norsk musikk.
Nito: Dette kan være for spesielt interreserte (Mao Hvis du ikke er interresert så hopp over spørsmålet...Nu!) men et kjennetegn på en utgivelse fra deres label at coverarten er av meget høy kvalitet. Er det de samme kunstnerne som gjør coverene for dere?
Morten: Jeg er så heldig være i kontakt med elever på kunst og filmskolen i Kabelvåg, hvor kjæresten min Kjersti Solbakken går. Både hun og andre har vært med på å mekke cover for oss og i samarbeid med oss. Vi synes at coverart er en stor del av en utgivelse, og vil fortsette slik. Liker man ikke musikken kan man bare henge coveret på veggen:)
Det som er så ille at det koster helt latterlig mye å trykke noe som helst annet enn cd i standard plastboks, men det får vi bare leve med. Svenskekursen er god for tida så vi overlever. Hehe.
Nito: Siden jeg allerede har fått vite hvordan Twin peaks slutter, og at jeg selv har resonert meg fram til at det må ha vært youth pictures av Florence Henderson som ga deg mening i puberteten. Drister jeg meg til å spørre hvor navnet Morfar kommer fra? Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om navnet er skikkelig bra eller skikkelig dårlig? Var det kamferdrops - morfar eller han litt skumle morfar med historier om krigen, som fortsatt hater tyskere og kaller våre nye landsmenn for "de" som var utgangspunktet for navnvalget? Eller var det siste Astrid Lindgrens mormor sa til de åtte ungene..."hvor er morfar?"
Morten: Gode forslag alle sammen, men det har en mye enklere forklaring. Det var i forbindelse med en hyttetur at det skjer det som ofte skjer. Fylla. Jeg sovner i bokseren midt på golvet i stua på et gammelt golvteppe. Kl 5 om natta/morgenen kommer en kompis fra soverommet inn, dulter borti og stiller seg over meg: "Morfar, e det dæ?" Hellig overbevist om at morfaren hans er gjennoppstått tusler han rolig tilbake på rommet sitt. blitt mye morfar etter det. Helt klart et dårlig kallenavn, men det kunne liksom ikke bli noe annet heller etter at folk har gått rundt i noen år og kalt meg Morfar nå......
Nito Devito aka Farfar
PS! Gå inn på www.howisannierecords.com og sjekk ut. Prisene er svært hyggelige!