28.august 2007

Intervju: Gogol Bordello


De siste åra har signøynerpunken til Gogol Bordello tatt flere av oss med storm, og ikke uten grunn. Gogol Bordello lager fengende, smittende og energisk musikk som får meg til å riste, skråle og surre rundt. Og hei, da snakker vi ikke om epilepsi eller panikkangst. Jeg fikk en liten prat med bassist Thomas Gobena backstage på denne varme, nydelige torsdagen. Han var mildt sagt ekstremt glad etter en vellykket konsert.

Erick Ellectrick: Hei, sjef! Er det her du sitter?
Thomas Gobena: Oh, yeah! Sitter her og koser meg mens det kommer en hel masse folk og prater meg. Det er fuckin’ great, man! Før deg var det en fyr fra en tv-kanal/nettside som var her. Han sa det var en av de største kanalene i Norge, men han hadde ikke noe kameara. Ha ha, så jeg regner med at han skrev for nettsiden.

EE: Furore har ikke noe tv-kanal ennå, så jeg regner med at det var TV2 Nettavisen han var fra. Uansett, fornøyd med gig’en eller?
TG: Ah, man, det var suverent! Publikum var helt med på notene, de kunne låtene og var en del av oss i kveld. Jeg tror vi kunne spilt et par timer til jeg, men du veit festivaler. Da har man en tid som man må forholde seg til.

EE: Dere kan jo ta en konsert etter festivalen? Bare sånn på skøy. Midt på torget rundt midnatt liskom?
TG: Ha ha, du er crazy, man! Vi må dessverre videre etter hvert tror jeg. Veit ikke hvor eller når ennå. Hmmm... Du har ikke sett turnémanageren vår vel? Ha ha ha, men tror vi skal gjøre Skandinavia senere i høst faktisk. Da må jo alle dere komme. Dere er jo helt gærne alle mann. Vi spilte langt oppe i skogen på en festival for kort tid sida, det var en syk opplevelse. Var du der eller? Langt inne i de norske skogene, mens badestampene var fulle av drita mennesker. Også kommer vi hit da, til hovedstaden, i en gammel park. Med perfekt vær og vakre mennesker! Livet er godt!

EE: He he, har hørt Storås-festivalen er råbra, men jeg var dessverre ikke der. Dere har jo nettopp sluppet en ny plate forresten, det blir vel mye turnering da?
TG: Hell yeah, men når ting går så greit som det hittil har gjort er det en fryd. Tenk, her farter vi overalt i mange land og gjør det vi elsker, også sitter jeg her nå og blir intervjuet av deg med røde bukser og masse sminke. Ha ha ha, dette er livet!
EE: Så du lengter ikke hjem?
TG: Akkurat nå er dette hjemmet vårt, i morgen er det en ny plass. Så, nei. Lengter ikke hjem altså. Kanskje noen mennesker hjemme i USA, men folka i bandet blir jo familie det også. Tror det blir en pause rundt juletider faktisk, og spør du meg da er jeg sikkert ganske glad for å ta en pause. Uansett er vi så takknemlige for å få spille at vi ikke gidder å tenke på andre ting. Ikke misforstå, vi tenker jo på noe annet også. Men på turné dreier livet seg om musikken og om å gjøre en best mulig jobb. Tenk, dette tjener vi penger på! Ha ha ha!

EE: Kjenner jeg blir litt missunnelig her... Kan du signere skiva til ei vennine av meg? Har dessverre bare en gulltusj...
TG: Gold is good!

EE: Nå står det noen å tripper bak meg merker jeg, så tida er nok ute. Men takk for en koselig prat, takk for fin gig og ha det kult videre!
TG: Yeah, du får løpe avgårde, man. Få med deg litt konserter også. Men, vi sees seinere i høst!
EE: Det gjør vi vøtt! Ha det godt!

Og sannelig fikk jeg ikke en klem også.

Gogol Bordello spiller på Rockefeller allerede 1.desember.

Erick Ellectrick