Black Kids – Partie Traumatic
Kjip som man bare kan være: Sommeren varer dessverre ikke evig. Men når vi først har den her er det greit å nyte den. Samma kan vel sies om Black Kids sin ferske skive også.
Ep’en ’Wizards Of Ahhhs’, som faktisk var gratis på nettet, ga indiekids, radiostasjoner og særere folk i teite jakker et lite hakeslepp i slutten av 2007. De fire låtene derfra ga oss håp, varme og lykke i en vinter som egentlig ble drukket bort. De fire låtene er med på langspilleren også i tillegg til seks helt nye låter produsert av vår helt i rød skjorte. Ikke Andreas Tylden denne gang, men Bernard Butler.
Gjengen fra Jacksonville, California leverer et album spekket av glede. Det er jækla positivt. Selv om de fire låtene fra Ep’en er totalt spilt i stykker nå, fenger de faktisk såpass mye at man lar seg rive med på gode dager. På mange måter kan denne plata sammenlignes med den siste til Cut Copy. Legg til litt mer av de glade låtene til The Cure bare. Den er umiddelbar, kan spilles om igjen flere ganger i løpet av en sommerdag og har en klassisk lykkelig følelse over hele den berømte linja. Ja, visst er tekstene banale og får Barnetimeboka fra 91 til å framstå som ren poesi, men det er også det som gjør plata usedvanlig mye bedre enn bare et bra blaff med refreng. De vil bare at folk skal ha det gøy. Og det har vi med Black Kids.
Plata gjør seg helt klart best om sommeren. Enten du er i Bermuda, Bodø, Theatercaféen eller Tranen. Om høsten og vinteren kommer den ikke til å ha samme effekt lenger. Hvem gidder liksom spelle volleyball på stranden i november? Normale folk?
Innen den tid kan vi kose oss med plata. Og husk en ting, mine venner: Sommer’n kjem alltid tilbake. I en eller annen utgave.
Erick Ellectrick