The Hold Steady – Stay Positive
Om denne banden fortsetter i dette sporet de nå er inne på, gleder jeg meg til å bli en halvgammal gubbe med stor mage og briller jeg også.
Andreskiva ’Separation Sunday’ ga oss bare et lite hint om hva som var i vente. Med ’Boys And Girls In America’ var vi alle fans. Om i det hele tatt er mulig har The Hold Steady laget sin beste skive til nå. Åååhhh, jeg elsker de gubbene der ass. Vel, gubber og gubber... Craig Finn og crewet hans lager fengende rock som kun et fåtall kan lage i dag uten at det har en sammenheng med andre falmende band i samme sjanger. Det er vel mer rett å kalle de menn på barkrakk med energi og en visjon. Som låter fantastick!
Forskjellen fra f.eks. ’Boys And Girls’ er at her har de også med nedturen som kommer etter en helvetes bra fest. Det blir ikke trist, men det er de sabla bra observasjonene som kommer fram. ’Lord, I’m Discouraged’ er den beste seriøse bakruslåta siden Chris Whitley sin ’Narcotic Prayer’. Det sier jo litt. Men, ikke tru at dette ikke er fett å høre på. ’Constructive Summer’, ’Sequestered In Memphis’, ’Yeah Sapphire’ og selvsagt tittelsporet får til og med gamle fabrikkarbeidere fra Tofte ut på gulvet med drinken i den hånda og et smil i hele trynet. Det finnes ikke mer å si enn kjøp, lytt, les tekstene. Bedre enn dette kan det nesten ikke bli denne sommeren som er på hell.
La oss håpe de ikke gir seg med denne formelen de har nå. Før du veit ord av det kan dette være vår tids svar på et ekte rockeband som veit hvordan rock skal låte. Klassisk. Og for første gang er jeg helt enig med en journalist i Dagbladet. Ikke dårlig bare det si.
Erick Ellectrick