The Kooks – Konk
The Kooks’ første album var et strålende album. Jeg og jævlig mange andre ble vel nesten hekta på den. Men jeg kjenner også en som ble jævlig lei den i løpet av Roskilde 2006.
Det å gi ut en så bra førsteskive er ikke alltid like positivt som man tror. For etter det så kommer problemet med å lage en like bra eller bedre oppfølger, og som vi vet så er det veldig mange som har gått på en liten smell der. Ikke karriereknusende, men allikevel…
Jeg skal åpne veldig ærlig og fortelle hvor landet ligger med en gang. De har ikke klart å lage en skikkelig bra oppfølger. Men en oppfølger har de nå uansett lagd, og den funker sånn halvveis.
Det er stort sett det samme som forrige skiva, bare ikke like fengende og sommerlig. For den første skiva var sommerlig. Hvis jeg setter på den nå så tror jeg nesten at jeg sitter drita full i Sofienbergparken og skjeller ut de folka som har det så morsomt med å balansere på et tau mellom to trær eller den jævla røyken fra grillen som alltid, og da mener jeg alltid, treffer meg rett i trynet uansett hvor jeg sitter. Men det er jo herlig.
’Konk’ som de like gjerne har kalt denne plata, er energisk og fin og får deg jo så klart i Kooks-humør, med mye bra koring, kule gitarriff og melodiøse harmonier, egentlig ganske enkelt å like. Men skiva er også litt overprodusert, noe som egentlig gjør skiva litt tristere enn hva jeg forventet.
Det er vel det The Kooks gjør seg selv til med dette albumet. Et band med harmoni som er enkelt å like. Ikke så spennende som det en gang var. Men som sagt, en så bra debut er ikke enkel å følge opp. Alle venter jo noe enda bedre igjen. Dessverre så har de ikke fått det til.
Men de er jo jævlig kjekke da…
Petter Milde