22.april 2008:

KathleenEdwardsFlowers
Kathleen Edwards – Asking For Flowers


Kjenner du til David Archuleta? Den unge wonderkid’en i årets American Idol? Han ble visstnok født uten stemmebånd eller noe lignende sjuke greier. Uansett så har han blitt Amerikas store yndling med en stemme som låter fløyelsmyk, men som må presses halvanstrengt frem i hver sang. Du lurer kanskje på hvorfor jeg snakker om American Idol? Fordi det er glimrende underholdning, selvfølgelig. Fordi auditionene er enda drøyere, og fordi de fleste finalistene faktisk er gode sangere i motsetning til i Norge hvor vinneren bakser rundt i middelmådighet. Også har de dommere som Randy Jackson. What up, dawg? Men jeg kunne sverge på at det var enda en grunn til at jeg nevnte stemmen til lille David… Kathleen Edwards! Hun har en stemme i helt samme gate. Ikke hes, men hele tiden presset frem som om hun aldri får nok luft gjennom stemmebåndene. Lucinda Williams har ofte vært damen å sammenligne med, men med sine tre glimrende album kan ingen tyne deg for å si at Kathleens formkurve har vært langt mer stødig enn sin eldre ”rival” de siste årene.

”Asking For Flowers” starter med den atypiske Edwards-låta ”Buffalo”. Rolige, mollstemte piano-akkorder setter i gang et fem minutter langt epos av en låt, og den sparsommelige bruken av instrumenter fremhever den unike vokalen til Edwards. Nesten totalt fravær av vibrato og skolelært teknikk, bare en stemme som for alt i verden vil få frem de gode melodiene og de presise tekstene. Edwards har sjelden lagt noe imellom i tekstene sine, og denne skiva er ikke noe unntak. ”A is for all the time I bit my tounge, B is for bullshit and you fed me some” fra ”The Cheapest Key” er ett av mange eksempler.

Kathleen Edwards er en liten luring. Her er det ingen form for banebrytende instrumentering eller frekke påfunn. Dette er bare noe av det mest solide håndverket som er å oppdrive for tiden, utført av en dame som er provoserende ung til å ha gitt ut tre så glimrende album. Og dette er muligens hennes beste.

Forhåpentligvis kommer det mange, mange flere.

Johan Rogge Loennecken