The Black Keys – Attack & Release
Danger Mouse har jobbet med blant annet MF Doom (Dangerdoom), Cee-Lo (Gnarls Barkley) og ikke minst har han miksa The White Album (Beatles) og The Black Album (Jay-Z) til å bli Grey Album. Nå derimot har han satt seg ned sammen Black Keys.
The Black Keys har i lang tid hvert et av mine favorittband. Helt siden deres andre album, ’Thickfreakness’, så har jeg vært en trofast lytter av disse to særegne gutta. Jeg er ikke en av de som kommer til å sammenligne de med The White Stripes, enkelt og greit fordi det ikke ligner. Er du fan av det ene betyr ikke at du kommer til å digge det andre. Sånn er det bare. Sammenligningen kommer nok bare fordi begge band kun består av to medlemmer, og det vil jeg ikke ha noe av.
Som sagt så har da denne famøse musikk-guruen Danger Mouse produsert dette siste verket til The Black Keys. Det er klart jeg syntes det hørtes litt rart ut, men jeg er en ganske stor fan av noen av tingene hans, så jeg avskrev ingenting før jeg hadde hørt det med mine egne ører. Og det er jeg glad for.
Selv om dette er en litt annerledes sound enn hva jeg er vant til fra dette holdet, så er det utrolig bra. Man hører lett at det er noen andre som har hatt en finger med i spillet, men ikke for mye. Danger Mouse har gjort akkurat nok til å ta dem ett lite steg i en annen retning, og han har gjort akkurat lite nok til å la dem fortsatt være seg selv. ”Never change a winning team”, er det ikke det man sier?
’Rubber Factory’ er fortsatt The Black Keys’ beste album, og det også ett av mine all-time favourite album, men dette nye mesterverket er ikke stort dårligere.
Har ingen booka disse på en festival enda? Herregud.
Petter Milde