Beach House - Devotion
Beach House tar oss til stranden, rennesteinen og himmelen på skarve 45 minutter.
Beach House får en til å drømme seg bort. Deres svevende pop er så hallusinerende og vakker at jeg svever mellom sommerdager, bakrusdager og arbeidsdager. Uten å vite om jeg er redd, glad, gal eller tilfredsstilt. Når skiva er ferdig så merker jeg at jeg er litt av hvert.
Det er alle koringene og kirkeorgelet som får meg til å føle meg som om jeg er i en annen verden. Ikke det at jeg er av kristen tro eller noe, men jeg kjenner følelsen av det sakrale. Kall det gjerne skinnhellighet.
Victoria Legrand og Alex Scally kommer fra Baltimore, og har bare spilt sammen i snaue to år. De har allikevel gitt ut to album allerede. Begge er like svevende og flytende, men det er uten tvil ’Devotion’ som har mest konsistens.
Dette er ikke akkurat nyskapende, og det minner til tider om My Bloody Valentine på sitt roligste, og litt om ’And Then Nothing Turned Itself Inside-Out’-skiva til Yo La Tengo. Vakkert altså. Selv syns jeg de mangler litt på låtmaterialet, men stemningene kommer du ikke utenom. Tror nesten ikke at jeg skal nevne en enkelt låt, får det er helhetsinntrykket som gjør denne skiva.
Deilig å ha med seg på en dag på stranden, deilig å ha mens du ligger med huet i bøtta, og helt sikkert deilig hvis du skulle havne på en god gammaldags syretripp. Men i snusfornuftighetens navn, det anbefales vel strengt tatt ikke…. Eller?
Andreas Milde