The Ruby Suns – Sea Lion
Ingenting er som reisebrev med mening. Hemingway, Ari Behn og Onkel reisende Mac… Lista er lang, men når alt nå skal komme til alt setter jeg ’Sea Lion’ fra The Ruby Suns øverst.
’Sea Lion’ ble først tilgjengelig nå nylig her i landet etter å ha vært ute siden januar. Ryan McPhun er opprinnelig fra California, men flytta til Auckland i New Zealand. Bandet sier selv at de er fra New Zealand. Kanskje Ryan er flau over hvor han kommer fra? Selv sier jeg alltid at jeg er en ekte Oslogutt, født og oppvokst på Tofte.
The Ruby Suns ga ut debuten som het ’The Ruby Suns’ i fjor. Tar tydeligvis ikke livet med ro han derre McPhun. På den skiva var det nostalgien og kjærligheten til de gode, gamle popgruppene som Beach Boys og Beatles som sto i fokus. De som sverga til syre nå og da. Det er selvfølgelig et par låter her som er litt i samme gate. Hør bare på ”Remember”. Band man kan linke til er mange, og skulle jeg satt opp en liste hadde den blitt for lang. Det føles som om hver låt hører til en epoke fra et land eller verdensdel. Vi er innom Europa, Sør-Amerika, Afrika, Nord-Amerika etc. Dette er av typen plater hvor du oppdager nye partier og effekter hver eneste gang du hører på den. Pitchfork trakk en sammenligning med fjorårets glitrende Panda Bear-album, noe som ikke føles så veldig feil å si. Sleng med noe av det Yeasayer har lykkes med også. Men det er uansett vanskelig å definere dette som en sjanger. Globus-pop? Kan jo like godt hete det også.
Låtene som kjappest fant vei til hjertet mitt er ’Oh, Mojave’, ’There Are Birds’, ’Remember’, ’Kenya Dig It?’ og ’Morning Sun’. Noen av låtene tar seg lengre tid før de er der de skal, og alt er ikke like bra, men vi får uansett et album som det er umulig å gå lei av. Liker å høre den like mye som jeg elsker å se på min egen navle. Da veit du den er bra.
Erick Ellectrick