19.mars 2008:

comeinto_nokids
No Kids – Come Into My House


At denne gjengen ikke er kids er ganske tydelig fra første stund. Ser man på bilder av dem minner de mer om en gjeng lærere eller noen fra en kristen sekt i USA. Scary?

Nei, dette er ikke særlig skummelt i det hele tatt. No Kids spiller rolig, balansert musikk med innflytelse fra gammal pop, r&b og til og med litt funk. Julia, Justin og Chris har åpenbart spilt i stykker sine foresattes platesamlinger når de var yngre. Man hører den gromme afroamerikanske populærmusikken fra ikke-så-gamle-dager ligge å ulme i bakgrunnen nesten hele plata gjennom. Ikke at de høres ut som plateartistene fra den glade tida, men de har klart å modernisere uttrykket svært få (veldig) hvite mennesker i 2008 makter. Og tillegg er dette en plate som kan spilles i de fleste settinger, selv om jeg tviler på at noen hadde satt på dette på en fest. Kanskje en voksenfest, men jeg er ikke der helt ennå. Jeg er gal, jeg blander brus. Colo og Sola går det mest i. Men når det kommer til morgenen etter, dagen før dagen eller gatelangs med skoene på, kan vi nyte ’Come Into My House’ mest.

Blir litt blææh når jeg begynner å få kleine Jamiroquai-vibber, men det glemmer jeg fort når vokalharmoniene minner om barbershop. Da er han hattedusten fra UK langt unna. Topp tre-lista fra denne plata er ’Great Escape’, ’For Halloween’ og ’I Love The Weekend’. De liker sikkert bestemora di også. Eller gamle tante May.

Erick Ellectrick