Fat Joe - The Elephant in the Room
Jeg sier ikke at han er favorittrapperen min, men Fat Joe leder min “Tøffeste gutten i klassen” liste. Han er en veteran fra Bronx, høyt respektert i alle lag av hip hop-verdenen, fra de eldste gutta i klassen, til de unge fremadstormende rapperne. Også er han bare ufyselig tøff-tøff-tøff!
Fat Joe sine siste tre album har fortsatt høy rotasjon på min ipod, på tross av at jeg ikke vil kalle noen av disse klassikere. Dette er fordi han kombinerer sin ekstreme autoritet (It’s CRACK, bitch!) og tilstedeværelse med enkeltlåter av ekstrem kvalitet. (Take a look at my life, Safe 2 say, Make it rain (hallo, liksøøøm)
Enda mer stemmer på “Elephant”. Fat Joe har hatt en herlig evne til alltid å åpne albumene sine med en KNALL-låt, og ”The Fugitive” er intet unntak. ”Street Runner” har en beat som er fin som bare det, men det er Joey som stjeler showet. 1:24 ut i låta viser han seg til og med som en komiker av de sjeldne. Sjekk det.
Andre høydepunkter inkluderer ”The Crackhouse” med Weezy på hooket, som er en sinna, slem og herlig låt hvor komiker-Joey igjen viser seg (Make it rain/Mariana go an’ grab an umbrella/ella,ella,ella/holy shit)
For min del er det egentlig bare ”Cocababy”, og Swizz Beatz bidraget ”Drop” som ikke stemmer helt. Men de er ikke i veien, bare ikke like bra som resten av plata. For ’damesingelen’ ”I won’t tell” med J.Holiday (han er DRIIITkjekk) funker fint den, og ellers er det herlig lite radiofrierier. Og på den dårlig skjulte 50-dissen ”K.A.R” viser Fat Joe at han virkelig har steppet opp gamet sitt, og han gir oss en rapmessig Tour de Force. Toppklasse!
(These n****s bitchin’/they snitchin’/they talkin’ to the coppers/they plan to stop us an’ lock us/surround us by helicopters)
Det som dog kanskje gjør meg gladest er platas to siste bidrag. ”My conscience” som gjestes av KRS-One er en flott Alchemist-beat hvor Joe og KRS tar for seg Reagan Rules, forholdet til KRS som Bronx helt og mentor, forholdet til hele den problematiske ’keep it real’ termen, samfunnets syn på rappere, og hvorvidt Joey har glemt KRS (røttene) og hvor han kommer fra.
Sistelåta viser at han ikke har glemt. ”That White” er produsert av DJ Premier, og minnene fra DITC-tiden flommer innover meg! Big L får endelig en R.I.P fra Joey, og alle gamlegutta blir namedroppet. Og jeg smiler fra øre til øre. Kjøp. NÅ!
Eirik A. Engebretsen aka Joey Crack break yo fuckin’ back!