HorrorPops – Kiss Kiss Kill Kill
De danske rockabilly-punkerne har faktisk holdt på siden 1996, men slapp ikke debuten før i 2004. Nå er plate nummer tre her og jeg tror ikke de kommer til å forandre noe i musikkhistorien denne gangen heller.
HorrorPops er igjen blitt en trio med Patricia Day på bass og vokal, hennes ektemann Kim Nekroman på gitar og Nidermeier på trommer. De har fortsatt lagt stor vekt på inspirasjon fra amerikanske pin-ups, klassiske og sære filmer, mørke cabareter og temaer fra den mer burleske verden. Jeg likte ’Hell Yeah!’-skiva fra 2004 ganske godt egentlig, men gadd ikke bry meg så mye om oppfølgeren ’Bring It On!” som kom halvannet år seinere. Originale titler på platene har de også...
HorrorPops anno 2008 låter fortsatt som HorrorPops alltod har gjort og de er selvfølgelig fortsatt signa til Tim Armstrongs Hellcat Records. Det er kult nok å lytte til mens du finpusser tatoveringene dine, tar på deg rød leppestift og har en gammel bondagefilm med Bettie Page i bakgrunnen. De er tro mot seg selv og den sjangeren de kan. Det skal de ha. Likevel blir jeg litt lei og får en noe litt uoriginal scandirock-smak i kjeften. Det holder med et par låter av gangen.
Det hele er ikke veldig avansert, men jeg smiler godt når de trekker fram ’Our House’ av Madness på låta ’Missfit’:
”My fists/ In the midddle of your face/ My fists”
Funny som faen, men også et bevis på at hele plata bærer preg av at de sannsynligvis aldri kommer til å bli mer enn et oppvarmingsband for folk som The Offspring eller Pennywise. For det er omtrent den eneste låten som du faktisk kommer til å ta med deg videre her. ’My Picture’ er litt mer enn okei, mens resten av plata aldri blir mer enn okei. Litt synd egentlig, for det hadde vært kult om noen fra Skandinavia hadde fått suksess med en type sjanger som (foreløpig) kun amerikanerne kan godt.
Funny fact: Vokalist og bassist Patricia Day oppfører seg visstnok som en skikkelig megge når hun er på turné. Sikre kilder, folkens. Sikre kilder.
Erick Ellectrick