Mahjongg – Kontpab
Hva dette betyr veit jeg ikke, men det driter jeg i. Det er en ganske koselig overraskelse som serveres når grillen har blitt varm. Sannsynligvis er det vel noe veggis-mat som er oppdaget på en strand i Østen eller Afrika som står på menyen? Greit for meg. Men det høres ikke sånn ut når alt kommer til alt.
Det første jeg tenker på når den ganske lange åpningen på førstespor ’Pontiac’ starter er: ”Han der har sikkert kjøpt seg sånn fin tromme på backpacker-tur engang. Også var det sikkert den lokale fiskeren som heter Kenalan som lærte han å spille.” Heldigvis glir trommene over i den mer elektriske delen av musikkverdenen og ting løser seg opp fint. Pratesynginga på ’Kottbusser Torr’ gjør meg oppriktig glad og nysgjerrig. Litt bass skader heller ingen og vips befinner vi oss mer i electronica og dub-verden enn på en reise arrangert av Kilroy Travels. Om jeg har begynt å rakke ned på backpackere?
Ja.
Har flyskrekk.
Og vannskrekk.
Og skrekk for turister. Andre turister. Og for å bli tatt for å være en turist.
Ganske kjapt fortalt er denne plata virkelig noe for seg sjæl. Den tar lytteren med til steder du veit finnes, men kanskje tar for gitt. Som å arrangere illegale fester, danse i gata utkledd som et julenek eller å drikke sprit istedenfor vann på en varm dag i parken. Tror folka i Mahjongg røyker noe helt annet enn hasj fra Akerselva også.
Beste spor forruten de jeg nevnte over her et sted er ’Tell The Police The Truth’ (ikke faen! Red. Anm,), ’Those Birds Are Bats’, ’Mercury’ og ’Rise Rice’. Forresten, kjøp heller hele skiva og spill den høyt! Høyt! HØYT!
Erick Ellectrick