Pirate Love – Black Voudon Space Blues
Det føles faktisk som om Pirate Love alltid har vært her. Ikke så rart egentlig, gutta har jo gjort seg kjent for bl.a. frekke sceneshow, schpa (?) klær og rimelig mange breiale uttalelser.
På tampen av året kom sjørøverne med den ypperlige EP’en ’Death Surf Negro Spirituals’. Vi fikk den vitaminpilla vi trengte og langspilleren skuffer heldigvis ikke. Garsjerocken fra The Sonics blandes med attituden og livsførselen fra de skitne punkbanda fra 70-tallet. Vokalist David Dajani snerrer fram kraftige gloser over de skitne riffene fra bandet. Låtene er godt produsert av bl.a. Milton sjæl og bandets gode venner. Det er en desperasjon som ligger og ulmer gjennom hele plata. Noen ganger føles det som å bli rispa på ryggen med sløve, skitne kniver mens gjerningsmannen ler av deg med en innrøyka latter. Deilig for noen. Fælt for andre. Heldigvis tilhører jeg de første. Du kan jo selvfølgelig bli sliten av denne følelsen på den dårlig dag, men det er også viktig og peke på at bandet spiller faktisk med deg. Du blir revet med og tar man det som en barsk mann eller råtøff kvinne er denne plata for deg. Er du ustabil på speed? Da er dette også noe å satse på.
Du får gode låter som ’In a Dirty Cellar’, ’Death Trip’, ’Skin Deep’ og ’You Don’t Break My Heart’. Med er også ’Laughing Gas’ fra 7-tommern som kom ut i 2006. En låt jeg aldri har funnet helt ut om jeg liker eller ikke. En låt som forøvrig har fått en ganske legendarisk video.
Skal man ta med Håkon Moslet sin kommentar om ”fem år, Turbonegro og mas, mas, mas”? Nei, det tror jeg vi lar være. Synes han egentlig fortjener å bli gjørmetakla av en råkker på festival. Hei, det har jo allerede skjedd!
En sterk plate fra Milton Von Krogh, David Dajani, Henrique Ghoul og kompani her altså. Vi trenger band som Pirate Love og det hadde blitt ganske så stille her i landet uten dem.
Erick Ellectrick