Jens Carelius – The First Songs
Unge menn med gamle stemmer er noe jeg lett kan falle for. Spesielt når referansene finnes innen en sjanger jeg ikke har peiling på.
Jens Carelius er vel ikke det man kan kall en sellout-artist. Dette er så milevis unna indierock og kokoainrock man kan komme, og det på en positiv måte. Etter et par flotte gigs begynner fyren å bli det eneste navnet av unge folkrockere du trenger å huske. ’The First Songs’ er en aldri så liten perle i Oslo-gryta. Perle absolutt. Du skal jo tross alt ha ganske svære baller når inspirasjonen kommer fra gamle og glemte travere som Bert Jansch, J.J Cale og Jackson C. Frank. Jens Carelius tok tak i dem og gjorde noe med det. Unge menn uten indie? Ikke lett å forstå, men det er vel det som er genialt med skiva. Ikke noen gang har jeg hørt så mye på en norsk artist som ikke sier ’fuck’, ’fylla’ eller ’fitte’. Litt deilig når jeg tenker meg om. Av nyere artister kan og burde Iron & Wine og Devendra Banhart nevnes, uten at det er ekstremt likt av den grunn. Uansett, de har fin skjeggvekst alle tre.
Som nevnt i en anmeldelse av gig’en fra Muddy Waters er ’Along The Keys’ og ’Summer Skin’ to helt vanvittig nydelige låter, men mest overraskende og bedre er den altfor korte ’Lay Down Your Love’. Noe av det vakreste du får av solo-låter i midten/seint i januar.
Kjenn din historie? Kan vel være en konklusjon her både for gammel-rockere som de kjærlighetsøkende. Og om Jens Carelius fortsetter i samme genre er vel han den eneste innen singer/songwriter/folkrock som spiller noen rolle. Ikke én rolle. Hovedrolle.
Funny fact: Jens Carelius er glad i natur og bikkjer.
Releasefest på Mir 31. Januar. Kom an.
Erick Ellectrick