Hope I Die Virgin: Hope I Die Virgin EP
Jeg måtte jobbe beinhardt for å skaffe meg den nye ep’en til Hope I Die Virgin, for hver eneste gang jeg kom til den lokale sjappa, så var den utsolgt. Sellouts sier dere? Seff, men på en bra måte. Men, til slutt fikk også jeg tak i ep’en. Jeg tok med meg soveposen kvelden i forveien, og campet utenfor inngangsdøra, når de åpnet neste morgen, var den min.
Jeg digger Sonic Youth, Jesus & Mary Chain og Slowdive, derfor digger jeg også Hope I Die Virgin. De støyer, de synger, de leker og de griner, akkurat det man skal gjør når man driver med bra musikk. HIDV tar opp en plass i Oslo-scena som trengtes å fylles, de slår seg ned like i nærheten av Serena Maneesh, og de viser også at Oslo går ett fint år imøte. Vi gleder oss.
Hope I Die Virgin EP har nesten alt. Den har knallgode låter i ”Stoic Deliverer” og ”Dogs Hitting the Ground”, den har ett deilig og fint støyparti i ”San Fransisco 1997” og de avslutter med ”My Life In the Air”, som viser at de kan så jævlig mye mer enn det vi får høre her. Og da er jo dette nesten litt skummelt. Disse gutta skal jeg passe meg for. For hvis HIDV fortsetter og spille sine instrumenter som om det skulle vært 1981, så vil de ende opp som en no-wave bulldoser. Og misforstå meg rett, det er en bra ting!
Gutter og jenter, kom dere til Tiger, der ligger det noe fint å venter på dere!
P.S. Jeg leste forresten en anmeldelse av denne ep’en på Grove.no, og det er da jeg skjønner at furoreiharare.com har noe for seg. Les den, og så spytter du på skjermen etterpå. Vrøvl galore....
Slim Jim Dean