Hiawata! - They Could Have Been Bigger Than Hiawata!
Sommeren er så vidt i gang, og alle hjerter gleder seg. Hvertfall alle musikkhjerter. Med sommeren følger et utall festivaler, sommerradio, kald øl, myggestikk og gleden over å oppdage den spesielle CD- en som vil minne deg om akkurat denne sommeren resten av ditt liv. I dette tilfellet det som vil bli den herlige sommeren 2007. Og et ikke umulig forslag til nettopp denne CD- en, er "They Could Have Been Bigger Than Hiawata!". Skiva er Oslobandet Hiawata!´s første utgivelse, og består ikke av rent få, små sommerhits.
På Sell Out Records kom "They Could Have Been Bigger Than Hiawata" egentlig ut i Norge allerede i mai. Det gjør derimot hverken CD- en eller bandet mindre aktuelle for øyeblikket. Først og fremst ble Hiawata! nylig booket for å spille på ærverdige Øyafestivalen. Deretter skal CD- en lanseres i langt fler land enn lille Norge. Spania og Portugal har allerede fått gleden av å oppleve "They Could Have Been Bigger Than Hiawata!", mens Beneluxlandene, våre kjære naboer i Sverige og de til tider noe vrange engelskmennene står for tur. Få norske band er forunt liknende oppmerksomhet.
"Men", spør sikkert mange. "Hva er så spesielt med Hiawata og akkurat deres utgivelse...?" Vel... Aller først det noe opplagte. Bandet er en gjeng utrolig ålreite folk. Dette kan jeg skrive under på, ettersom jeg ved fler anledninger enn en har ranglet meg gjennom Oslos gater etter en øl eller fem med gutta, Men viktigere er det at Hiawata! over de siste to årene har gjort seg bemerket her i hovedstaden som et godt liveband. Med atskillige konserter rundt på Osloscenen legges de stadig merke til av fler. Og med er stempel som dette, har bandet mye å leve opp til med "They Could Have Been Bigger Than Hiawata!". Klarer gutta å levere like bra på CD som fra scene...?
Ettersom jeg antakelig er den mest uerfarne på området her i Furoreredaksjonen, kan jeg på ingen måte kalle meg noen indiemester. Med andre ord vil jeg nok bedømme "They Could Have Been Bigger Than Hiawata" på en annen måte enn den gemene indiepopper. Der andre anmeldere har snakket om "følger oppskriften", er dette relativt nytt for meg. Og "dårlig engelskuttale", velger jeg heller å se på som et sjarmerende virkemiddel, fremfor et aber. Det jeg derimot vil sette et lite spørsmålstegn ved, er selve produksjonen. Evetuelt mastringen av CD- en. Rett og slett fordi skiva ved første gjennomhøring gir et litt rotete inntrykk helhetlig, samt at det blir noe vanskelig å finne en rød tråd lydmessig. På enkelte sanger vil jeg faktisk gå så langt som å si at mye av vokal og tekst forvinner i musikalt støy. Og det er her jeg lurer på om Hiawata! kunne dratt en fordel av å fremstå jevnere på sin første utgivelse. For min del blir det en smule feil å oppfatte teksten tydeligere live, enn på nevnte CD.
Samtidig gjør den litt rotete helheten at noen sanger markerer seg på en veldig positiv måte. Mine klare favoritter er "Shining Spinning", "Tigerqueen" og "Something For The Ladies In Us". Og snakker vi om sommerfavoritter, er disse helt klare, der jeg allerede ser meg selv kjøre nedover Sørlandet med håret dansende til "They Could Have Been Bigger Than Hiawata!". Eller for den saks skyld liggende i en tissevarm kulp på Huk. Det ingen tvil om at disse sangene gir deg den ekte sommerføleslen, uansett hvilken situasjon du befinner deg i.
Et stilig virkemiddel Hiawata! garantert vinner på, er bruken av fler vokalister. På "They Could Have Been Bigger Than Hiawata!" har de med seg Magne Mostue Nilsen fra Accidents Never Happen som gjestevokalist. Ellers er det hovedsakelig Tore Løchstøer Hauge og Johan Rogge Loennechen som står for vokalen. Og at disse gutta stemmemessig er forskjellige, gir en spennende variasjon i Hiawata!´s musikk. Der Tore gir meg sterke assosiasjoner til den litt skrapende og hikstende 90- talls britpopen, kommer Johan inn som hans mer behagelige og rolige motsetning. Definitivt veldig virkningsfullt, spesielt når guttenes stemmer kler sine utvalgte sanger fantastisk godt.
Men mest av alt synes jeg likevel det er deilig å høre et norsk band som ikke forsøker å gjøre seg til noe annet enn de er. Falske finesser, fiksfakseri og overdådige virkemidler ligger heldigvis langt unna bandets natur. Hiawata! viser på mange måter modenhet, der de fremstår som seg selv like mye på plate som live. I all enkelthet. Og nettopp dette gjør "They Could Have Been Bigger Than Hiawata!" til en klar sommerfavoritt, og en CD det er verdt å grabbe til seg før resten av Oslo omfavner bandet på Øyafestivalen.
.
Et lite PS.: Ved neste hemmelige lydspor for venter jeg litt mer...