31.oktober
2006:
Noen
ganger så overrasker jeg meg selv. Ikke ofte, for jeg er en
sykt forutsigbar fyr, men av og til så blir jeg sittende å
lure på hva som egentlig skjedde. Nå i det siste, så har
jeg dukket dypere inn i støy, elektronika, droning og
hardcore. Dette er ting jeg fnøys av for bare ett halvt år
siden, men nå har en helt ny verden åpnet seg for meg. Og
ingenting i hele verden er mer spennende en akkurat det!
Jeg har
ikke brede kunnskapen om noen av disse sjangrene, jeg bare
hører på det og drømmer meg bort. Men kunnskap er ikke så
viktig, så lenge man har pasjonen. Slim Jim Dean er jo ikke
kjent for å være en myk og følsom mann, men langt der inne,
bak halstørkle, cardigan og Hiawata t-skjorten, banker det
et glødende hjerte. Ett hjerte som har slått noe
uregelmessig i det siste, men jeg stoler alltid på det. Og
i det siste så har det banket litt ekstra for
SunnO))&Boris, Converge, Ellen Allien og Wolf Eyes.
Jeg har lenge hørt at støyscena i Norge er utrolig bra og
mangfoldig, men jeg har egentlig aldri våget å kaste meg ut
i det. Feig? Jeg ? Desverre, ja. Men nå har jeg mannet meg,
blitt litt mer godtroende, og kastet meg opp, ned og rundt
for å sjekke ut denne , for meg, skumle sjangeren. Støy.
Bråk, ja kaos om du vil...furore?
Jeg satte meg ned foran myspace.com, hvor jeg forsåvidt
sitter store deler av det våkne døgn, og sjekket ut noen
band jeg kunne snakke med. Jeg forsøkte meg først på et
prosjekt som kaller seg MoHa, men de ble fornærmet over en
skrivefeil jeg hadde klart å dytte inn i mailen min, og
snudde den kalde skulderen til. Hva med litt velvilje
folkens? Og bare så det er sagt, det var humor, ikke
sarkasme i den mailen jeg sendte tilbake. Grow up, ok?
Det største problemet mitt med denne sjangeren, har vært
det at jeg ikke helt vet hvordan jeg skulle høre på det.
Når strukturen ikke er vers-refreng-vers-refreng, så blir
jeg fort forvirret. Jeg vet, jeg er enkel sjel. Jeg vet
fortsatt ikke helt hvordan jeg skal nærme meg låtene på.
Kaller man det egentlig låter? Collager av lyd passer ofte
bedre. Jeg brettet uansett opp armene og satte meg inn i de
ledende bandene/prosjektene innenfor dette området akkurat
nå.
Next
Life
Next
Life består av Hai Nguyen Dinh, Tormod Christensen og Trond
Jensen. Som alle andre som spiller i band for tiden, så har
de sitt utspring i Tønsberg, hvor Hai dannet prosjektet i
1999. Nå har ikke jeg vært den store dataspill-entusiasten
i mitt korte liv, men etter at Rockettothesky begynte å
spille trommer gjennom en playstation2 og etter at Next
Life har gitt commodore 64 en ny vår, så har til og med
Slim Jim Dean begynt å se relevansen med sånne lekebokser.
Next Life startet med å lage låter kun med en elektrisk
gitar og en amiga maskin, mens i de senere årene så har de
utvidet horisontene med både Commodore64, Sega Megadrive og
den gode gamle Super Nintendo. Men Hai og gjengen hans
kaster ikke bort tiden sin forran tv’en, de bruker de
til å lage musikk. Brutal og morsom musikk. Hardcore møter
elektronika, død møter levende, vinter møter vår. Next
Life.
Ikke bare musikken, men også liveshowene deres er også noe
for selv. De består av videovisning, programert lysshow og
epileptisk gitarspilling. Og massevis av nintendo-core
selvfølgelig. Se etter konsertene deres og gå å se de, det
blir en opplevelse, jeg lover! Og ikke minst sjekk ut skiva
Electric Violence’, og hør på de fine effektene fra
Tekken. Mmm, bardommen all over.
www.myspace.com/next_life
Puma
Puma er
nettop kåret til årets unge jazzmusikere av Rikskonsertene
og Norsk Jazzforum, og dette gjør selvfølgelig sitt til at
vi kommer til å høre mer om de framover. Gudskjelov for
det. Puma består av Stian Westerhus, Øystein Moen og Gard
Nilssen, og holder til i bartebyen Trondheim. Men ettersom
de vant denne jazzprisen da, så skal de ut på en
norgesturne i regi av Rikskonsertene i April, og skive
deres kommer ut på det nystartede plateselskapet
’Bolaget’ i Februar. Mye som skjer for disse
unge jazzerne nå.
Det å karakterisere musikk, er som kjent en langdryg
opplevelse. Man kan si at Puma spiller elktronika, jazz,
noise, rock, whatever and what-not. Men jeg tror jeg bruker
Stian Westerhus sine egne ord. ”Puma et friband, vi
spiller gammel, klassisk, fri-improvisert musikk. Lydbildet
er elektrisk, med tangenter, kontaktmikker, gitar og
trommer. Det er litt vanskelig for meg å beskrive
ytterligere, men vi tar utgangspunkt i
improvisasjonsmusikken vi kommer fra, og musikken har en
god dose rock, noise og groove i seg.” Ok, du mistet
meg ved ’Puma spiller..’, men jeg liker det jeg
hører.
Puma er mye mer ’nede’ en det Next Life er. Der
hvor de frenetiske gitarene og psychoelektronika dominerer
hos Next Life, så er det de små merkelige improviserte
effektene, og det svevende groovet som først og fremst
lokker hos Puma. Jeg gleder meg til å følge Puma det neste
året, de har mye spennende på gang. De kommer til å spille
over hele Norge i April neste år, gå ikke glipp av det.
www.myspace.com/pumapumapuma
Single Unit
Single
Unit er soloprosjektet til Are Mokkelbost, som han startet
i 2001. Are, er broren til Erlend Mokkelbost, bedre kjent
fra JR Ewing, og de spiller også sammen i Killl. Single
Unit er en blanding av metalisk hardcore og
sci-fi-elektronika. Jeg leste ett sted at noen hadde
beskrevet det som en Frank Zappa skive som var kuttet opp i
småbiter og blandet med en god dose gal elektonisk tv-spill
musikk. Eller en enda bedre sammenligning, som jeg leste et
annet sted (hva med egne formuleringer Slim? Red.Anm). Se
for dere Wagner i pillerus som dirigerer ett orkester
black-metal-gitarister og keyboards. Oh yes, dere hørte
riktig, det er bare å sjekke det ut med en gang.
Hvis du er en svak sjel, så bør du nok strengt tatt holde
deg langt unna Single Unit. Da vil du mest sansynlig
selvdø. Jeg var en sånn type før...greit, mange vil nok si
jeg er det fortsatt, men jeg har hørt Single Unit, og jeg
lever. Jeg lever bedre enn noen gang før. For dere som
setter pris på musikalsk eksperimentering og uendelige
støylandskap...så er det bare velkommen inn.
www.myspace.com/singleunit
Der, det var en meget kjapp gjennomgang av den meget
lovende noise-scnen i Norge. Det er selvfølgelig mange
andre band man bør sjekke ut. Prøv deg gjene på de
tidligere nevnte MoHa, og ikke minst Noxagt. Av ferskere
band så kan jeg blant annet nevne EN og The White Tiger
Prepade. Og det er garantert mye som jeg ikke har hørt om
også. Joda, jeg har faktisk ikke hørt om alt. Ennå.
Furore er selvfølgelig først ute med det meste, men pass
også på å få med deg musikkbyrån på SVT2, 3.november
klokken 21.30. Da har de vært å besøkt Stavanger under
NuMusic-festivalen, og laget et innslag om den norske
støyscenen. Check it out!
Slim Jim Dean
slimjimdean@furoreiharare.com