Veien til kulhet: The road less travelled by
Les også: Guide: Hvordan bli kul og Guide til kulhet revisited
Det rører mitt forfengelige hjerte å se våre skribenter fokusere på dette udefinerbare konseptet ”kulhet”. Og med rette har de begge tatt utgangspunkt i kulhetens navle og udiskutable sentrum: Storbritannia. Men take down the Union Jack et lite øyeblikk. Joda, amerikanere er jevnt over ustilige, tjukke og må alle bære sin lille del av Nickelback på sine skuldre. Men det finnes en bitteliten skare mennesker på den andre siden av Atlanteren som må nevnes for å gjøre denne oversikten komplett. Musikere som til en viss grad baserer sin kulhet mer på måten de bærer klærne sine, enn klærne i seg selv. Folk som fronter kulhet med en ”je ne sais pas ce qui” og en falllhøyde som nok overgår deres britiske likemenn. En gruppe fyrer som jeg ikke kan akseptere faller utenfor kategorien ”kul”. Jeg snakker selvsagt om slackerne.
Men la oss først ha en ting klart: slacker-kulhet er ikke noe du oppnår, det er noe du er født med. I det øyeblikk du prøver å fremstå som kul på denne måten, har du allerede tapt. Som musikken den representerer er slacker-mentaliteten bygget opp rundt nettopp det å gi faen. Slackerne trekker på seg akkurat det de har for hånden om morgenen, og ved ren magi dasser de rundt i en eim av kulhet. Og nettopp dette med å ikke forsøke for hardt er avgjørende. Fallgruvene i dennne løypa er like mange som rutene på en gjennomsnittlig flanellsskjorte, og de kanskje tristeste eksemplene på dette finnes i personalet i Carlings-butikkene. Her gjøres særllig tre store feil:
- Accessoirer. Disse må for all del ikke benyttes. Carlings-ekspeditørene møter villig opp i fargerike trailer-caper, nese-piercing, og matchende svettebånd rundt håndleddet. De faller inn under den tidligere nevnte kategorien ”rocka”, og alt ser tilgjort ut. Grøss.
- Ferdig-slitte bukser. Buksestoffet skal som hovedregel være intakt. Dersom det finnes hull eller rifter skal disse være påført naturlig, f.eks. i forbindelse med skating eller umotivert hopping i busker i fylla.
- T-skjorte med artig trykk. Enhver t-skjorte med en
variasjon av Coca Cola-logoen som spiller på inntak av
kokain er bannlyst. T-skjorten, inkludert den velkjente
piquéen, er elsket av slackeren, men motivet må balansere
elegant mellom det påtatte og det dølle. Fasitsvar er
umulig å gi her, og suksess beror i stor grad på den
enkeltes iboende kulhet.
Dersom du skulle merke at denne tilbakelente formen for
kulhet ligger og verker i kroppen din, så vit imidlertid at
det finnes visse særegne virkemidler som kan lokke
slackeren frem:
- Grå hettegenser. Ofte omtalt som slackernes uniform,
hettegenseren skal aldri være påført noe form for trykk.
H&M kan tilby rimelig alternativer som oppfyller alle
krav.
- Viltvoksende hode-/ansiktshår. Et eventuelt skjegg kan
vokse forholdsvis fritt, men som imamene sier: aldri mer
enn en neve langt. Hodehåret kan vokse enda friere, og Evan
Dando har vist at hår til armhulene kan gi en genuin
kulhetseffekt. Dog kun å anbefale for viderekomne.
- Skjorter. Lange ermer, korte ermer, men helst så enkle
som mulig. Grått, beige og hvitt gjør susen. Passformen
følger kroppen, uten å være tight.
Den store helten innen slacker-kulhet er selvfølgelig
Stephen Malkmus, og han bør være mannen å følge. Et kulere
menneske som ikke ikler seg trange bukser skal du se lenge
etter. Representert er også Evan Dando, og naturligvis
Beck. De er alle umåtelig kule. Det finnes muligens noen få
andre andre, men disse kan telles på en hånd. Felles for
dem alle er at plaggene de ikler seg aldri ville sett like
kule ut på den lille mannen i gata.
Med mindre du har det i deg.
Johan Rogge Loennecken
Les også: Guide: Hvordan bli
kul og Guide til kulhet
revisited