12.mars 2007

Aknebrud

Er det noe Slim Jim Dean har irritert seg over lenge, så er det britiske musikkmagasiners trang til å være først ute. Til å være den som oppdager hypen, og dermed få hue og ræva full av cred. For det første, så har Slim hue og ræva full av cred, og for det andre, så slår hypen som oftest feil. Men Slim er ikke mindre stormannsgal enn at også han, for en gangs skyld, ville se om det var noe i disse hypegreiene. Slim har vært en del på byen i det siste, og han har snappet opp et og annet om et svært lovende jenteband, som alle skryter slik av. Aknebrud ble de kalt, så Slim dro på jakt etter Aknebrud.

Jeg, på jakt etter jenter sier du? Vel, denne gangen skulle jeg være profesjonell. Eller, jeg skulle i hvert fall prøve, dere kjenner Slim nå.

Det blir kanskje litt feil å si at Furore ikke oppdager nye band, vi skryter bare ikke så jævlig mye av det. Hvem var det kanskje som hadde Rockettothesky intervju på siden sin, en million år før alle andre visste hvem det var? Hmmmm? Hvem? Hmmmm? Jepp, bare si det dere. Og hvem begynte å skrive om Fitts For Fight, noen tiår før de ble tatt for å stjele musikk? Stemmer, de samme gutta. Og vi elsker dem fortsatt, seff. Samme for oss om de har egne eller andres musikk. Det er mye som går gjennom kun med litt sjarm, iallefall i furorelokalene. Er de bare femten sier du? Hva så? Musikk er musikk....

Men, Aknebrud ja. Jeg våknet en søndag, og bestemte meg for å lete litt på myspace. Måtte jo høre disse jentene som alle snakker om. Men det skulle vise seg å ikke være så lett. På myspace siden lå det ikke noe musikk, og det var heller ingen link til noe annen nettside, men, jeg gikk ikke helt tomhendt derfra. Jeg fikk med meg at de spiller noe som heter ’ghettotech/electronica/down-tempo’, og det høres ut som noe jeg kan like. Det høres egentlig ut som noe jeg ikke har peiling på hva er, ergo, jeg kan like det. Det står at de er inspirert av fake blomster, fortau, kyssing, veldig små bananer og regnbuer, jeg vet ikke jeg, men jeg føler at jeg kan like dette også. Og sist, men absolutt ikke minst. Pia Sheltertown, Synne Shakyknees og Eirin Scarstone, ser særs bra ut, iallefall ut ifra bildene på nettet. Og greit, Slim har blitt lurt av bilder på nettet før, men jeg setter min lit til ordet på gata, jeg tro disse damene er fine. Nå hører det til historien at jeg faktisk traff hun ene sent en kveld på Paragrafen, men den historien kommer, bare vent litt.

Jeg ble litt rådvill der jeg satt, klein og fin, forran min halvdøde computer, jeg tenkte litt på de gamle Bård og Harald sketsjene om ’kuk i computeren’, og surfet litt videre inn i Aknebrud sine venner. Jeg så at de kjente folk som Snøras, Rumble In Rhodos, Lukestar, Infidels Forever, Don’t Cry Wolf osv, det vil si alle jeg kjenner. Jaggu var de ikke venner med godeste Erick Ellectrick også. Er det en link tenkte jeg, har jeg truffet de før? Har jeg sett de før? Har jeg ligget med de før? Svaret på det siste der kan jeg vel utelukke ganske kjapt, siden jeg kan telle de på en hånd, og alle er søstrene til noen jeg kjenner. Jeez, jeg må komme meg mer ut.

Aknebrud er egentlig ganske ekkelt, er det ikke? Kvisebrud? Minnene fra ungdomskolen kommer grufullt tilbake. Buksevann, knokepoker, kokos i friminuttene, huff nei, håper Aknebrud er bedre enn som så. Har ikke Årabrot en låt som heter Aknebrud? Når jeg tenker etter, så skulle jeg ønske at bandet mitt het Aknebrud....eller kanskje Nomber5s? Vi kan ikke få alt.

Etter flere dagers desperat søken, forespørsler hos alle de felles vennene våre, og to-tre hundre meldinger på myspace, så hadde jeg fortsatt ikke fått tak i noen musikk ifra Aknebrud. Jeg begynte å bli desperat, hvordan kan en så viktig og oppegående person som Slim Jim Dean ikke klare å få høre det siste hippe og nye bandet på Oslo scena? Maan. Men så, en dag fikk jeg plutselig en mail. ’Greit, slutt og mas mann, jeg kan møte deg og gi deg en demo, men da slapper du av. Ok?’. Ah, tenkte jeg, endelig skal jeg få ta del i denne hemmeligheten også. Jeg stilte opp på Paragrafen med Lille-Slim som medhjelper, og ja, vi betilte en øl. Og vi bestilte to øl. Og jeg har tydeligvis ikke lært, og jeg kommer aldri til å lære, jenter kommer ikke tidsnok. Aldri. Etter tjufire øl, elleve white russian (til lille Slim vel og merke), så får jeg en telefon. Det er Pia Sheltertown fra Aknebrud som ringer, hun sto utenfor. Etter tjuefire øl, så pleier jeg å ha litt problemer med å snakke, ja og gå egentlig...jo, også pleier jeg å ha litt problemere med å se. Så møtet med Pia Sheltertown, det foregikk i stillhet fra min side, men jeg husker at hun puttet en cd i brystlomma mi. Og er vel omtrent det jeg husker, jeg var ikke det overmenneske jeg trodde jeg var. Pokker. Dagen etter våknet jeg i en seng, hodet ropte etter paracet, kroppen ropte etter elgen, og jeg ropte etter Aknebrud. Man, hva skjedde, spurte jeg Lille-Slim. ’Du skjedde’, svarte han.

Altså, mitt møte med Aknebrud er borte, jeg husker ikke om hun var pen engang. Men jeg vet hun er det. Og cden? Like borte den også.

Jeg lengter fortsatt etter å få høre Aknebrud, jeg lengter egentlig like mye etter å få se dem, seff. Men uansett, dette vet jeg, Aknebrud er det neste store, og jeg var faen meg ute med dette, lenge før alle andre. ’Dip me in tar and call me NME, mothafuckaz!’

Sjekk ut www.myspace.com/aknebrud

Slim Jim Dean
slimjimdean@furoreiharare.com