Greit, det er nok litt teit å sammenligne Gorillaz med Blur. Den kan jeg se. Men husker du da Gorillaz kom på begynnelsen av 2000-tallet? Man tenkte: "Hæ? Tegneserieband? Ha deg vekk, din 90-tallsdust!". Nå har Albarn uansett vist seg å ha mye mer på lager, og det han og partner Jamie Hewlett har kommet opp med på Plastic Beach er musikk av klasse.
Vi får elektro, rap, rock og alskens godsaker fra en gjesteliste som til og med hadde fått han sjefen på Studio 54 på 70-tallet hadde fått svettetokter av. Om han levde da. Eller var interessert i musikk. Først og fremst følger albumet en historie som jeg ærlig må si jeg ikke bryr meg så mye om. Her er det mest storslagent og til tider vakkert. Mark E Smith er med og. Det er også Snoop, Mos Def, Lou Reed, Little Dragon og Bobby Womack.
Sitter du fortsatt der å leser dette? Skaff deg albumet og nyt de 16 låtene fra det som må være et av de mest komplette og vellykkete albumene i 2010. Det er like greit å holde seg hjemme når man har skiver som dette her.
Mer er det egentlig ikke å si.

