Søk









by:Larm 2010 - et retrospekt

Nå som den siste sølte halvliteren er dekket av snølaget på Youngstoget, og den siste lommelerken er tømt for forfriskende innhold i en protest mot inflaterte ølpriser, er det på tide å se tilbake på fenomenet by:Larm.

Allerede nå vil jeg gjøre det klinkende klart at jeg ikke bringer noe nytt på bordet; verken i form av kritikk eller ros. Dette er kun et menneskes beskrivelse av "festivalen" by:Larm.

Nå, hvorfor putter jeg det i anførselstegn? Jo, det er for i stor grad å imøtekomme kritikken by:Larm møter hvert år. For like sikkert som at det alltid snør, og at det alltid er forbanna kaldt, møter vi hvert år surmaga kritikere som mener at "bransjetreffet" by:Larm kun er til for å selge band til utlandet. Band som festival-styret selv representerer, og i en enorm konspirasjon vinner nettverk og goodwill i alle ledd fra presse til de svære plateselskapene. Bookingsjefen selv er jo karen bak Smalltown Supersound! Et anerkjent indie-plateselskap i hovedstaden som representerer blant annet Jaga Jazzist og Diskjokke. Jeg var på konserter på begge to, og gikk derfra med en blanding av glede etter å ha sett en skikkelig bra konsert, og en ganske flau bismak i kjeften.

Er virkelig gode musikk-kjennere så forbanna sjeldne i hovedstaden at man ikke ser noen annen løsning enn å ty til innavl? Det virker som om den tette musikk-kjernen i Oslo ikke klarer annet enn å gi hverandre klapp på skulderen, high-fives, og festival-jobber der de klart og tydelig er inhabile. by:Larm-styret selv var ute og møtte denne kritikken med en fyldig liste over hva de ulike styremedlemmene sysslet med i den smørja som er utelivet og musikk-bransjen i Oslo, nesten sånn for å si: «Vi er inhabile hele gjengen, men vi viser deg hvor inhabile vi er. Går det nå greit?»

Jeg berømmer for all del denne innstillingen ovenfor publikum, og kritikere. Det krever baller å stå fram naken. Å eksponerere koblinger og nettverk ovenfor de menneskene som nettopp mener at hele skiten kun er koblinger og nettverk. Spørsmålet mitt lyder da som følger: Går det greit dersom man avslører inhabiliteten selv?

Personlig, hadde jeg det helt fantastisk under by:Larm. Uten en krone i lomma, og med en gjeng briter på slep, hadde jeg en hel del fantastiske opplevelser. Høydepunktene er mange: Altaar, Death By Unga Bunga, Social Suicide, Serena-Maneesh , Manhattan Skyline, Jaga Jazzist, Mhoo, Diskjokke, Jens Carelius, skitne hotellnach, lørdag kveld på legevakta, Sunkissed m/The Megaphonic Thrift feat. Sten Ove Toft osv. Lista er lang.

Men følte jeg på noe tidspunkt at alt sammen var iscenesatt av lugubre bakmenn som bare arrangerer det hele for å kun profitere på det selv?

By;Alarm, som arrangeres samtidig som by:larm, beskrives som følgende av arrangørene: «By;alarm er et motarrangement til bransjetreff og prisutdelinger som by:Larm, Spellemann og Alarmprisen». Hvis denne tesen skal stemme, er menneskene involvert i By;alarm på ingen måte knyttet til by:Larm. Ikke sant? For hvis man skal protestere på den ene siden av gjerdet, kan man ikke være tilknyttet den andre siden. Ikke sant?

Spoon Train Audio, How Is Annie Records, Smalltown Supersound. Kjente navn for de fleste musikk-interesserte i Oslo, men hva har de til felles? Jo, alle var på et tidspunkt tilknyttet By;alarm. Kanskje spesielt hos Spoon Train er holdningsendringen ovenfor by:larm mest markant med nærmere 30 arrangementer under årets arrangement. Hva skjedde? Fant de ut at gresset er grønnere på andre siden av Akerselva? At pengene sitter litt løsere rundt Youngstoget? Går de etter det kapitalistiske mottoet: Sell out or get out?

Som tidligere nevnt hadde jeg det helt fantastisk under by:Larm, men etterhvert som flere og flere går fra protest til aksept, er det iallefall noen som fortsatt holder stand mot dette «bransjetreffet», som jeg personlig eller som jeg tror folk flest ikke merket noe som helst av. De merket vel det samme som meg: At i tre herlig dager kan man se fantastiske band som ikke får så mye eksponering til vanlig. Men så lenge det finnes folk som mener at by:Larm kun er et bransjetreff, har Oslo et suverent mot-tilbud. Så helt tilslutt vil jeg komme med et lite ønske til Metronomicon Audio: Må dere aldri slutte. By;larm trenger dere.

 

 

 

Knut Killmer , 1.mars 2010

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Årets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss på.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!