Altså, jeg har ødelagt fester ved å danse til eldre Four Tet utgivelser, og jeg har følt en livskraft jeg ikke visste jeg hadde. Men nå er det et eller annet som mangler. Der hvor jeg måtte opp av sofaen før, blir jeg nå sittende å lure litt på hva jeg holder på med. Når jeg satt på bussen og hørte på låta ’Love Cry’ ble jeg faktisk mer interessert i å få med meg hvordan omgivelsene så ut. Og jeg kjører den bussen hver dag!

 

Men det er ikke bare kjedelig her. Låter som ’Pablo’s Heart’ , ’Angel Echoes’ og ’Plastic People’ er låter jeg virkelig kan sette meg inn i, men det er også låter jeg ikke klarer å få tak i, som den tidligere nevnte ’’busslåta’’ og bla. ’Reversing’. Utover det føler jeg at skiva blir litt for anonym og platt. Four Tet høres ut som Four Tet, men det er liksom det. Så klart, denne mannen trenger ikke overbevise lenger, men det hadde vært jævlig kult om han gjorde det. Kanskje han syns det er kjedelig selv, og bare ikke gidder å gi alt. Hvem vet.

 

Vel, sånn går det når man gleder seg for mye. Da blir man som oftest skuffet. Lyspunktene er der, men ikke høydepunktene. Det går liksom ikke ann å danse til dette, du blir liksom bare stående der å vugge og vente på at låtene skal begynne. 1,2……..nei vel?