Det har kommet mye rart, mye godt og mye nytt fra Trondheim den siste tiden. Selv om de fleste tenker Motorpsycho, Dum Dum Boys, John Doe eller grøss, Gåte består denne samleren av relativt ukjente band. Noen har vi vært borte i før, mens andre har jeg ikke vært i nærheten av å ha hørt om i det hele tatt. Som det pleier å være er det alltid noe som utmerker seg mer en annet. Der noen trenger mer tid i øvningslokalet er det noen som er nærmere en stabil karriere.

De som kommer best ut er Amish 82, St. Helen, Liza Vassileva, Tonë og soup. Sistnevnte har vært en favoritt de siste årene, men med "Utopi" har de ikke bare vokst. De er mye bedre enn sist, og det sier sitt. 21 orskjellige artister er mye på en plate, men likevel er "Trondheim Calling" en god innføring i det som rører seg i Trondheim og bekymringen for at det bare er metalband de har viser seg å være meget overdreven. Trondheim er en flott by og det er godt å vite at de har artister og band som også beviser dette. Et bredt musikkmiljø er viktig, spesielt i en av landets største byer.

Det er vanskelig å skrive en anmeldelse av en samleplate, men denne kan by på noe for en hver smak. Litt som utelivet i Trondheim egentlig.

Tror sannelig det blir en tur opp snart.