Clutch slapp sitt niende studio album i juli i år, og jeg må si det var en gledelig nyhet når jeg fikk vite at gutta fra Maryland skulle innta Sentrum Scene. Personlig falt jeg ikke for Clutch før de gav ut skiva ”From Beale Street To Oblivion” i 2007, en fantastisk plate som gikk rett hjem hos meg. For de av dere som ikke har hørt noe særlig på Clutch så ligger musikkstilen deres i en blanding av stoner/blues rock med an haug kule riff og noen skikkelig funky beats. Uansett, det var første gang jeg skulle få se Clutch og jeg gledet meg veldig!

Da det begynte å nærme seg avgang på lørdag kveld, tok vi kjapt billetten i baklomma å toga nedover mot sentrum. Jeg hadde ikke fått med meg noe særlig om hvordan de var live, annet enn noen par sure videoer på YouTube. Så jeg visste egentlig ikke hva jeg skulle forvente meg annet enn at det skulle være hardt! Noe som viste seg å være helt korrekt!                                                                                                                                                                   

Den kjappe gåturen hjemmefra ned på Sentrum Scene virka mye lengre grunnet at det virkelig striregna! Det som møtte oss inne var det som virket som et stappfullt og fulladet publikum, noe som også viste seg å være helt korrekt! Da Clutch entret scenen var det full fyr og flamme fra ende til annen! Konserten åpnet med hitten ”50.000 Unstoppable Watts” fra den nye skiva. Et godt anslag til hva vi fikk høre resten av showet. Etter åpningen pløyet de seg solid nedover setlisten, uten noe særlig snakk med publikum annet enn at de var utrolig glade for å være i Norge igjen og store takk til et flott publikum. Noe av det som virkelig fasinerte meg var vokalist Neil Fallon, uten tvil en sjarmerende skjeggete kraftplugg! Mye grunnet hans energiske kroppsspråk og solide vokaler. Resten av bandet sto vel mer eller mindre på stedet hvil, men det gjorde absolutt ingen verdens ting. Da bandet fyrte opp låta ”Electric Worry” var det virkelig allsang, og det var godt å endelig få sett litt crowdsurfing igjen blant et publikum. Akkurat som på albumet dro de denne låta rett over i ”One Eye Dollar” uten stopp. Personlig er favorittlåta ”Power Player” en låt med mye drive og attitude noe som kler gutta veldig, og gjett hva……..? Jo da, fikk høre den også!

 Vi fikk også vitne noen småjammer før enkelte låter, (noe som alltid er kult) og det så ut som gutta storkoste seg. Lyden var fantastisk, og man kunne virkelig høre alle instrumentene veldig bra. Noe som jeg syns egentlig var viktig, fordi de har et jævlig tjukt lydbilde.

Alt i alt var jeg superfornøyd med konserten. At gutta i Clutch vet hva de driver med og hvor de kommer fra er det ingen tvil om! Det her er faen så fett!

Tekst og foto: Thomas Haarsaker