Å være oppvokst i Trondheim er, når det kommer til musikk, en ganske snodig opplevelse. Kommer man fra et av de mange små høla rundt i det vidstrakte land og er litt over gjennomsnittet sær så tror jeg det faller seg naturlig å rømme inn i musikken (det er i det minste det Broder Daniel har lært meg). Man begynner å spille i band, flytter til ”storbyen” og bli en regelrett liten indiegud på sin egne lille tue. I Trondheim hadde vi mer enn nok å finne på, nok andre merksnodigheter å henge med, det var bare ikke så mye musikk inne i bildet. Bor du i Oslo eller Bergen er det et så anselig miljø at ”if you’re leaning that way” så er det der for deg. Det var først når jeg flytta til Bergen at jeg fikk muligheten til å gå på 3-4 gode konserter i uka. I Trondheim tror jeg egentlig ingen (med modifikasjoner) viste hva indie var. Jo da, vi hørte nå litt på Built to Spill og Pavement og det var i Trondheim jeg oppdaga Belle & Sebastian (dog av en ren tilfeldighet, hun på coveret til ”If Your Feeling Sinister” så akkurat ut som ei jeg var forelska i). Det var selvfølgelig også mye Motorpsycho. Morgen, middag og kveld. Hvert vorspiel, hver klubb, hvert nachspiel.

 

Det er Motorpsycho Trondheim har, Motorpsycho pluss en oppblomstring rundt Uffa, Svartlamon, Dead Letter Records og Trondheim Hardcore på tidlig totusentall (Band som: Desperado, Rest of My Life, Dominic, Youth Pictures of Florence Henderson og Silence The Foe). Bortsett fra det har det vært ganske kjipt her oppe siden Åge, Hans og Terje hersket over ”rock på norsk” på 70-tallet. Lenge før disse bergensdrittungene engang var et glimt i sine forstadsforeldres alkoholiserte øyne, lenge før Nye Takter hadde blitt til, blitt bra og blitt drit. Dum Dum Boys har muligens også noe på den historiske linja der å gjøre, men de later nå engang som de kommer fra Oslo.

 

Vi hadde en god klubbscene i Trondheim engang, legendariske Veita. Den la vi ned og bygde om til hybler. Så kom Blæst, som gjør noen fine konserter en sjelden gang, men hvem plasserer en rockeklubb midt i Trondheims svar på Aker Brygge? Så da gjenstår dette røde runde huset da, bedre kjent som Samfunnet, hvor studenter drikker seg sørpedrita og synger med på Postgirobygget sanger, samme hvem som spiller. Glemte jeg å nevne det er universitetsbyen Trondheim som er ansvarlig for Postgirobygget? Sånn det går når du lar ingeniører dominere studentkulturen.

 

I denne musikalske ødemark jeg kaller min hjemby har det derimot de siste åra dukka opp noe å være stolt av. Det startet i 2007 som to dager med konserter på en scene på Torget, året etter flyttet de til pikktureske Marinen, en park i skyggen av Nidarosdomen (vi har en katedral, det skal vi ha). Og i år smeller de søren meg til med et program som ikke står tilbake for mange festivaler i dette landet med artister som  Primal Scream, Calexico, Ulver, Röyksopp, Thåström, Filthy Dukes, Slagsmålsklubben, Late of the Pier, Motorpsycho (selvfølgelig) og krembookingen Gang of Four. I kid you not, legendene Gang of Four. I min dype misantrønderi ser jeg jo for meg at ingen kommer og det blir siste runde med Pstereo, men gøy blir e lell. Vel, vel, uendelig kudos til alle som ikke er en rotte som meg og faktisk prøver å redde det synkende skip som er musikkbyen Trondheim.

 

PS: God fotball kan vi i det minste i Trondheim